Navigasjonsbrief. Alternative måter å tilrettelegge for utbytte av navigasjonsbrief for navigasjonssikkerhet

Oppgaven søker å belyse «alternative måter å tilrettelegge for utbytte av navigasjonsbrief for navigasjonssikkerhet». For å belyse problemstillingen brukes teori om situasjonsforståelse, minne, sikkerhetsstyring og sivile rederier sine prosedyrer for navigasjonsbrief. For å konkretisere problemstillingen drøftes det rundt to påstander: 1. «Informasjon som presenteres i briefen bør søkes å være så lite som mulig» (fremstilling) 2. «Innhold i en navigasjonsbrief bør delvis overføres til sjekklister og oppslagsverk» (tilrettelegging) På bakgrunn av teorien og analysen konkluderes det med at informasjonen som presenteres burde integreres med annen relevant informasjon, settes inn i en kontekst som gjør informasjonen lett å forstå og skaper entydighet. Videre burde informasjon som er mindre relevant fjernes. Antallet stykker informasjon som en enkelt skal huske burde ikke overstige syv, men heller holdes til under dette. Informasjon som er vanskelig å huske, som klokkeslett og telefonnumre burde gjøres tilgjengelig som oppslagsverk og kan være ugunstig å ha med i en presentasjon. Navigasjonsbriefen er utmerket for å oppdatere mentale modeller, men er ikke det beste verktøyet for å lage og utvikle mentale modeller. For oppgaven av å lage og utvikle mentale modeller, av eksempelvis et farvann, kan andre verktøy enn navigasjonsbrief være mer effektive. Eksempler på slike verktøy er kart, tidligere ruter, og losbeskrivelser mv. Videre kan navigasjonsbrief inneholde elementer som teorien tilsier at skaper økt læring og sikkerhetsgevinst. Elementer med spesiell vekt på læring er repetisjon og anvendelse av informasjon, samt å sette informasjonen i en kontekst hvor den vil kunne bli brukt. Elementer med fokus på sikkerhetsstyring er dialog, også utenfor broteamet. Deler av navigasjonsbrief kan gjøres om til sjekklister og huskelapper. Dette vil skape flere lag med sikkerhet, da informasjonen er tilgjengelig flere steder og flere ledd må feile for at informasjonen ikke skal være tilgjengelig. Ved å presentere sjekklistens avvik kan det bli lettere å oppdatere broteamets mentale modeller. Dette er fordi en kan anvende avvikene for å oppdatere sin mentale modell, altså i motsetning til å presentere informasjon ved gjennomføring av en sjekkliste. Det gjør at informasjonen og utførelsen av handlinger blir kontrollert i flere steg, både under gjennomføringen av sjekklisten og ved presentasjonen av avvikene hvor andre kan supplere med ytterligere avvi