Rehabilitering gjennom fengselsundervisning? - Et søkelys på utdanningens effekt og importmodellens hensikt

Ifølge styringsdokumenter er norske fengslers viktigste oppgaver å gjennomføre straff og legge til rette for rehabilitering. Rehabilitering i fengsel handler hovedsakelig om å ruste innsatte med ulike kunnskaper og ferdigheter som trengs for å kunne vende tilbake til samfunnet uten å begå ny kriminalitet. Normalitets- og rettighetsprinsippet er i tillegg styrende for behandling av innsatte, hvilket innebærer at straffegjennomførelsen skal være så normal som mulig og ikke gå på bekostning av den domfeltes sivile rettigheter. For å styrke og legge til rette for normalitetsprinsippet, er fengslene organisert etter importmodellen. Dette innebærer at offentlige tjenester som skole- og helsetilbud importeres utenfra, og leveres til innsatte på lik linje som til den øvrige befolkningen. Dette medfører et samarbeid mellom flere offentlige etater og aktører. Opplæring i fengsel regnes som et av de sterkeste virkemidlene for å oppnå rehabilitering for innsatte, og undervisningstilbud blir gitt i samtlige fengsler i Norge i dag. Fengselsundervisningens mål er å kvalifisere innsatte til arbeid eller videre utdanning etter endt soning, i tillegg til å sosialisere og integrere dem inn i samfunnet igjen. Importmodellen, som tilrettelegger for kvalitetssikring av tjenestene gitt i fengslene, bidrar til dette. Utdanningens rehabiliterende effekt og importmodellens hensikt i den sammenheng, er tema i dette forskningsprosjektet. Jeg har observert undervisningssituasjoner og intervjuet elever, lærere, fengselsbetjenter og øvrige aktører i administrative stillinger i utdanningssektoren og kriminalomsorgen. Funnene i datainnsamlingen har jeg sett i sammenheng med utdannings-, motivasjons-, organisasjons- og institusjonsteori, og jeg har analysert dette i lys av tidligere forskning. Blant elevene som mottar undervisningstilbudet er rehabiliteringseffekten god både faglig og sosialt. Importmodellen, gode relasjoner, et godt læringsmiljø og kontinuerlig arbeid med motivasjon, er noen av årsakene til dette. Det finnes likevel noen hindringer for deltakelse i undervisningen. Dette kommer av fengselets institusjonelle rammer, og handler i stor grad om IKT, overføringer og påkjennelsen av frihetsberøvelse. Det samarbeides tett for å minske disse hindringene, og for å gjøre fengselsoppholdet så nyttig og formålstjenlig som mulig for innsatte. Ulike ressurser og lovverk gjør likevel at de har noen utfordrende møtepunkt. Masteroppgaven drøfter rehabilitering, undervisning og samarbeid i fengsel, samt importmodellens relevans og betydning i dag