Grubling, sosial støtte, stress og depresjonssymptomer hos tidligere deprimerte

På tross av at intensjonen bak depressiv grubling ofte er å «finne ut av» egne følelser og problemer, viser forskningen at det motsatte skjer. Depressivt humør og stress øker, mens problemløsningsevnen svekkes. Personer som grubler mye, har en tendens til å vurdere sitt sosiale nettverk som mindre støttende og validerende. Denne sosiale misnøyen kan muligens gjøre det vanskeligere for grublere å stå imot stress, da de går glipp av den beskyttende effekten som god sosial støtte kan gi når indre mestringsevner utfordres. Målet med denne studien er å undersøke hvilken rolle sosial støtte og stress har i å forklare sammenhengen mellom grubling og depresjonssymptomer. Studien baserer seg på datamateriale fra en stor randomisert-kontrollert dobbel blind studie gjennomført ved Forskningsgruppe for Klinisk Nevrovitenskap ved Psykologisk Institutt, Universitetet i Oslo, i samarbeid med Diakonhjemmet sykehus. Førtien kvinner og menn på mellom 19 og 55 år, som hadde hatt to eller flere tidligere episoder med klinisk depresjon, fylte ut spørreskjemaer som kartlegger grubling, sosial støtte, stress og depresjonssymptomer på fem ulike måletidspunkt over 12 måneder. Prospektive sammenhenger mellom variablene ble undersøkt ved hjelp av regresjons- og medieringsanalyser