Kultur og identitet i vårt politiske og globale edderkoppnett -et blikk mot livsmestring i fremtidens skole sett fra et kulturfaglig og pedagogisk perspektiv

Temaet i denne masteroppgaven er forholdet mellom samfunn og skole der temaet belyses for å undersøke om den politiske styringen av opplæringen har betydning for livsmestring i fremtidens skole. I dagens samfunn foregår utvikling hurtigere enn noensinne, og konsekvensene av globaliseringen påvirker kulturer og individer, inkludert barn og unge i opplæringen. Teoriperspektivet er pedagogisk, filosofisk, politisk, sosiologisk, psykologisk og historisk. Det brede flerfaglige teoriperspektivet legger grunnlaget for å undersøke forholdet mellom samfunn og skole. Den metodologiske tilnærmingen består av en kritisk diskursiv analyse og hermeneutisk tilnærming som fra to ulike perspektiv belyser forholdet mellom samfunn og skole. Datamaterialet som brukes er tre politisk styrte skolestyringsdokumenter. Både analysen og tolkningen tar utgangspunkt i felles nøkkeltemaer i empirien; kultur, globalisering, livsmestring og identitet. Gjennom et kritisk blikk på maktstrukturer, undersøker analysen konsekvensene som den politiske styringen får i forhold til livsmestring i skolen. Den hermeneutiske tilnærmingen kaster lys på elevenes livsmestring gjennom deler av et eksisterende tverrfaglig programfag i videregående skole som heter ‘kommunikasjon og kultur’. Funnene fra de to tilnærmingene ses i sammenheng med hverandre og drøftes i diskusjonsdelen. Studien viser at det er et gap mellom samfunn og skole som en følge av at skolen er politisk styrt og på grunn av konsekvenser globaliseringen har fått for både samfunn og individ. Samtidig viser funn et eksempel på at eksisterende fag legger til rette for livsmestring. Likevel genererer også funnene tanker som peker på at tiden er inne for å endre skolen siden barn og unges kulturelle identitet formes av samfunns- og skolekulturen. Tempoet i samfunnsutviklingen gjenspeiles ikke godt nok i skolehverdagen. Flere funn viser at mange er klar over denne stagnasjonen og varsler om endringer i opplæringen som må til for at barn og unge skal oppleve skolen som mer nyttig og aktuell i forhold til samfunnet vi lever i. Andre funn peker på nødvendigheten av at lærere og andre skoleaktører i større grad må få være med på å bestemme hva slags skole vi skal ha i fremtiden. Sist, men ikke minst, førte funnene til en visshet om at vi må være bevisste på hva slags samfunn vi skal ha for å kunne skape fremtidige skoler som i større grad gjenspeiler samfunnet enn i dag og som legger til rette for at barn og unge mestrer livet i fremtiden