Mentalisering i miljøterapeutisk arbeid i barnevernsinstitusjoner. Hvilken betydning kan mentaliseringsbasert tilnærming ha i miljøterapeutisk endringsarbeid med utviklingstraumatiserte ungdommer i barnevernsinstitusjoner?

Mange ungdommer i barnevernsinstitusjoner har psykiske vansker og lidelser på grunn av utviklingstraumer som har blitt påført i nære relasjoner. Ungdommene har som regel svak mentaliseringsevne, som uttrykker seg ved at de har problemer med å oppfatte og forstå sin egen og andres tilstand og ofte feiltolker andres intensjoner. De strever også med følelsesregulering og sosiale relasjoner, og blir senere overrepresentert som rusmisbrukere og pasienter med alvorlige lidelser innen psykisk helsevern. Denne oppgaven har som mål å undersøke hvordan mentalisering som tilnærming kan bli et nyttig redskap i miljøterapeutisk behandling for å hjelpe disse ungdommene. Oppgavens problemstilling dermed lyder slik: Hvilken betydning kan mentaliseringsbasert tilnærming ha i miljøterapeutisk endringsarbeid med utviklingstraumatiserte ungdommer i barnevernsinstitusjoner? I oppgaven bruker vi teorier som belyser sammenheng mellom mentalisering og andre viktige begreper og tilnærminger, og som viser dens kompleksitet og betydning. Vi har dermed valgt teorier om miljøterapi, relasjoner, TBO, tilknytning, utviklingstraumer, mentalisering og mentaliseringsbasert terapi. I kapittelet om forskning trekker vi inn relevante studier om bruk av mentalisering som terapeutisk behandling av unge pasienter med sosioemosjonelle vansker. Vi også tar med kritisk syn på evidensbasert kunnskap i sosialt arbeid. I diskusjonsdelen fokuserer vi på følgende: For det første diskuterer vi hvordan trygge miljøterapeutiske relasjoner påvirker mentaliseringsevne hos ungdommer. Her trekker vi fram anerkjennelse, respekt, empati, kontroll over egne følelser og ikke-vitende holdning som viktige egenskaper hos miljøterapeuten for å skape trygge relasjoner og stimulere utvikling av ungdommens mentaliseringsevne gjennom dem. For det andre, søker vi kunnskap om hva mentaliseringsbasert tilnærming har å tilby i dagens praksis i barnevernsinstitusjoner. Vi sammenligner her mentaliseringsbasert tilnærming med TBO for å finne ut hvilken av de to som kan virke mer effektivt i miljøterapeutisk behandling. For det tredje diskuterer vi hvilke utfordringer som kan oppstå i bruk av mentaliseringsbasert tilnærming i barnevernsinstitusjoner. Vi konkluderer med at miljøterapeutisk tilnærming til tross for noen begrensninger kan være en lovende behandling for utviklingstraumatiserte ungdommer i barnevernsinstitusjoner