Om betydningen av relasjonen mellom mennesker med rusmiddelavhengighet og sykepleiere: Kan håp påvirkes av en god relasjon?

I dagens samfunn møter mennesker med rusmiddelavhengighet mye stigmatisering. Rusmiddelavhengighet kan for mange anses å være et selvforskyldt og moralsk problem. Rusmiddelavhengighet som lidelse krever i kontrast til samfunnet sitt syn, en svært bred kompetanse. Sykepleier skal ifølge yrkesetiske retningslinjer understøtte pasienten sitt håp. Hensikten med denne oppgaven er derfor å belyse hvordan håp kan påvirkes av en god relasjon, og sette lys på betydningen av en relasjon mellom mennesker med rusmiddelavhengighet og sykepleiere. Bacheloroppgaven er skrevet som en litteraturstudie, basert på fem kvalitative og kvantitative forskningsartikler, retningslinjer og lovverk, Joyce Travelbee sin sykepleieteori, og fagbøker som omhandler nevnte tema. Resultater og funn fra valgte forskningsartikler og fagbøker viser at opplevelse av håp er viktig ved endringsprosesser, og at en behandlerrelasjon er essensielt. Relasjonsskader, tilknytningsforstyrrelser og rusen sin altoppslukende funksjon krever kunnskap, årvåkenhet og bevisstgjøring av holdninger blant helsepersonell