Hva skal vi med kunst i skolen? : en pedagogisk-filosofisk diskusjon om kunstfagets mulighet for læring og erkjennelse med utgangspunkt i Ellen Dissanayakes beskrivelse av estetisk erfaring

Den pedagogiske diskusjonen peker på at skolens diskursive læringsmåte, med vektlegging av et logisk-abstrakt språk, og et økende trykk på målbare læringsresultat, har ført til en innsnevring av elevenes grunnlag for læring og erkjennelse. Når kunstfaget, i ny overordnet del av læreplanverket LK20 tillegges relativt stor betydning for elevenes læring, utvikling og danning, kan dette tolkes positivt med tanke på kunstfagets verdi og funksjon i fremtidens skole. For å kunne forstå noe om på hvilken måte kunstfaget kan betraktes som et viktig og unikt bidrag til utdanningen, har jeg valgt å undersøke hvilke former for læring og kunnskap som kan tenkes å være forankret i kunstfaget. Formålet med oppgaven er å bidra i den pedagogisk-filosofiske diskusjonen om kunstens verdi i pedaogisk filosofi. Med utgangspunkt i refleksiv metodologi har jeg gjennomført en litteraturstudie der jeg undersøker kunstfaget grunnlag for læring og erkjennelse, med utgangspunkt i Dissanayakes beskrivelse av estetisk erfaring. Selve teksttolkningen tar utgangspunkt i moment fra hermeneutisk tradisjon, mens moment fra kritisk teori, postmodernismen og feminismen blir brukt som metametoder for å sette teksten i en ideologisk-politisk kontekst, i en bred forståelse av begrepet. Undersøkelsen viser kunstens funksjon kan beskrives som et svar på menneskets grunnleggende behov for gjensidig emosjonell interaksjon og fellesskap. Ved å ta i bruk grunnleggende estetiske kommunikasjons-element skapes komplekse sensorisk emosjonelle erfaringer som overskrider det vi kan uttrykke med ord. Slike tilfredsstillende erfaringer beveger oss emosjonelt og kognitivt, og knytter oss til andre mennesker og verden vi er en del av. Fra et evolusjonistisk perspektiv knyttes estetisk erfaring til universelle biopsykologiske funksjoner, og kan derfor betraktets som del av den gryende form for essensialisme, der det fokuseres på det det fellesmenneseklige heller enn det individuelle, og det som gjør oss like heller enn det som skiller oss. Kunst gir oss grunnlag for erkjennelse gjennom kroppslige og emosjonelle opplevelser som bekrefter vår tilhørighet til andre og til en konkret verden. Nøkkelord: Evolusjon, Estetisk erfaring, sansepersepsjon, emosjoner, kognisjon, essensialism