Hvilke tiltak kan sykepleier iverksette for å ivareta pasientens psykososiale behov på beskyttende isolat?

Problemstilling Hvilke tiltak kan sykepleier iverksette for å ivareta pasientens psykososiale behov på beskyttende isolat? Teoretisk perspektiv Oppgaven presenterer teori om den anvendte modellen «En generell modell for psykologiske reaksjoner ved somatisk sykdom», samt informasjon om yrkesetiske retningslinjer, sykepleierens lindrende funksjon, aktuelle pasientfenomen og relevant lovverk. Metode Dette er en litterær oppgave som tar utgangspunkt i aktuell forskningslitteratur, fagbøker, fagartikler, pensumlitteratur, annen litteratur og egen klinisk erfaring med pasientgruppen. Databasene Cinahl, PubMed og SweMed, samt søkemotorene Google, Google Scholar og Oria, er benyttet. Fremgangsmåte, utvalg og kildekritikk for den inkluderte litteraturen og søkeprosessen er beskrevet, samt at det er utført etiske vurderinger for oppgaven. Drøfting Hovedfunn fra forskningslitteraturen blir brukt som struktur for drøftingen, herunder holistiske intervensjoner, informasjon, kartlegge pasientens strategier for mestring og sosiale relasjoner. Forskningen settes opp mot hverandre, og blir belyst fra flere perspektiver med bruk av annen faglitteratur og egen klinisk erfaring med pasientgruppen. Spesifikke tiltak som kommer frem i diskusjonen er blant annet det å bruke tid med pasienten, sikre at pasienten er informert, sikre at pasientens individuelle strategier for mestring er oppdatert i behandlingsplan, og at sykepleier kan bruke seg selv som støtte og motivator for pasienten. Sykepleiers lindrende funksjon er aktuell for å minimere pasientens opplevelse av lidelse. Samtidig finnes det betydelige faktorer som medfører at tiltakene neglisjeres og fører til økt lidelse, herunder tidspress, mangel på ressurser, biomedisinske prioriteringer og utilstrekkelig kommunikasjon mellom pasient og sykepleier. Konklusjon Sykepleier kan iverksette flere ulike tiltak som alle har til hensikt å ivareta pasientens psykososiale behov. Dette gjøres blant annet gjennom at pasienten opplever minimalt med lidelse, får sine indre og ytre ressurser stimulert, samt at tiltakene fremmer pasientens kognitive, instrumentelle og emosjonelle kontroll