Etterforskning av æresdrap

I denne oppgaven analyserer forfatteren sju utvalgte dommer som omhandler æresdrap eller forsøk på æresdrap. Oppgaven setter søkelys på ulike forståelser av æresdrap og hvordan de kan påvirke etterforskningens kvalitet. Det er anvendt teori fra blant annet sosialantropologi, historie, kriminologi, psykologi, rettsvitenskap og politivitenskap for å belyse temaet. Analysen tar for seg hvordan æresdrap kan forståes i sammenheng med de sentrale spørsmålene i etterforskningsprosessen, hvem gjorde hva, hvor, hvordan, hvorfor og når. Datamaterialet viser hvordan den kollektive dimensjonen ved æren knyttet til kvinnens seksuelle kyskhet gjennom ekteskap og jomfruelighet kan spille en stor rolle ved æresdrap. Krenkelser av denne kan ramme hele slekten og andre familier tilknyttet slekten gjennom forlovelse eller ekteskap. For det andre påpeker dataen alvoret av å miste ære tilknyttet kvinnenes seksualitet. Beslutningen om æresdrap ble i noen tilfeller tatt av familiens overhode. Øvrige familiemedlemmer kunne være en del av selve gjennomføringen av drapet. I andre saker var ikke opplysninger om hvem som hadde besluttet drapet. Kun to av de totalt ti ofrene for drap eller drapsforsøk var kvinne. Kjønnsfordelingen står i kontrast til en forståelse av æresdrap som drap på kvinner. Fra teoretiske perspektiver forstås æresbegrepet i æresdrap som en «alt eller ingenting» type ære. Forståelser av ære og æresdrap knyttet til kvinnens seksualitet varierer fra kultur til kultur, og fra landsby til landsby. Drap og vold knyttet til æresbegreper og kvinners seksualitet har også røtter i vestlig kultur og kan knyttes til maskulinitetsteorier. Et fellestrekk mellom æresdrap og «ordinær vold» i nære relasjoner er kontroll over kvinnens seksualitet. For å unngå å bli preget av forutinntatthet i etterforskningen kan en forståelse av æresdrap som en underkategori av «ordinær vold» være fordelaktig