Effekter av forstyrrelser på fugl og pattedyr fra akvakulturanlegg i sjø – en litteraturstudie

Follestad, A. 2015. Effekter av forstyrrelser på fugl og pattedyr fra akvakulturanlegg i sjø - en litteraturstudie. - NINA Rapport 1199. 44 s. Rapporten gir en sammenfatning av eksisterende kunnskap om effekten av forstyrrelser på fugl og marine pattedyr fra oppdrettsanlegg i sjø. Rapporten er basert på en gjennomgang av eksisterende litteratur. Det er mange artikler og rapporter som omtaler miljøeffekter av akva-kultur, men svært få som omtaler effekter av forstyrrelser på fugler og marine pattedyr. Der konflikter mellom akvakultur og fugler/marine pattedyr omtales, er det som regel knyttet til skader på eller tap av fisk eller skalldyr, som følge av at fugler og pattedyr trekkes til anlegge-ne for å finne mat. Denne rapporten omtaler bare effekter av forstyrrelser som følge av etablering, daglig drift og ferdsel til og fra et akvakulturanlegg. I Norge omfatter oppdrett av fisk i meget stor grad opp-drett av laks, i langt mindre grad regnbueørret, og i et begrenset omfang andre arter (som torsk og kveite). Akvakultur i sjø omfatter også anlegg for skjell og krepsdyr, både offshore og i strandsonen. I andre land som Nederland og New Zealand foreligger noen rapporterer som om ikke annet nevner potensialet for forstyrrelser fra menneskelige aktiviteter. Anlegg for skjelldyrking i fjæresona er lite utbredt i Norge, men i og med at dette synes å være en eks-panderende industri i andre land, nevnes kort også mulige effekter av dette. Fra Norge er det ikke funnet litteratur som omtaler effekter av forstyrrelser fra etablering og drift av akvakulturanlegg. Temaet er belyst i en konsekvensutredning for utvidelse av to eksis-terende anlegg for laks i Smøla (SalMar 2015). En masteroppgave ved NTNU knyttet til båttra-fikk til og fra offshore vindkraftanlegg (Skei 2014), er den eneste kjente studien i Norge som prøver å belyse effekter av båttrafikk til og fra et offshore anlegg. Felles for flere oppdretts-anlegg - og vindparker - er at de skaper behov for regelmessig båttrafikk til og fra områder hvor slik aktivitet tidligere har vært liten, men kan komme i tillegg til annen aktivitet. Der slike områder er viktige myteområder for andefugler, kan de være svært sårbare for forstyrrelser dersom de medfører ekstra energiforbruk når de rømmer unna forstyrrelseskilden. Master-oppgaven på NTNU viser at mytende ærfugler vil svømme unna båter som nærmer seg, på en avstand av opptil 700 meter. Et eksempel fra konsekvensanalysen fra Smøla indikerer at forstyrrelser kan ha en negativ effekt på forekomster av mytende andefugler. Tellinger av mytende grågjess over mange år indikerer at grågåsa skiftet myteområde samtidig som etableringen av oppdrettsanleggene i SV-Smøla. Forvaltningsmessig kan dette ha medført endringer i beiteskademønster og jakt-muligheter. Det er flere studier på effekter av forstyrrelser fra båter i andre land, i andre sammenhenger enn for akvakultur. I den grad disse resultatene kan sammenliknes med norske forhold, indi-kerer de klart at forstyrrelser både fra etableringsfasen og driftsfasen kan påvirke både fugler og marine pattedyr negativt. Den viktigste faktoren her synes å være at artene fortrenges fra deres optimale områder, enten disse er for næringssøk, myting, hekking/yngling eller kvi-le/overnatting. Det finnes imidlertid ikke studier knyttet til akvakultur som kan belyse en even-tuell langsiktig effekt på bestandsnivå som følge av enten redusert overlevelse eller redusert reproduksjon. Negative effekter av forstyrrelser fra akvakulturanlegg kan reduseres gjennom god planleg-ging av aktiviteter, der en i særlig sårbare perioder unngår de aktivitetene som forstyrrer mest. Det kan innebære bl.a. valg av båtruter til og fra anleggene, som kan velges noe forskjellig i ulike sesonger. Dette forutsetter imidlertid kunnskap om hvilke arter som finnes i området, når de ulike artene er mest sårbare og variasjoner i deres tålegrenser gjennom året. Litteratur-gjennomgangen viser at kunnskapsnivået om temaet er svært mangelfullt, og det anbefales at feltstudier gjennomføres. De bør være tilpasset norske vær-, topografi- og klimaforhold. I en situasjon der mange sjøfuglarter er i kraftig nedgang, bør man vurdere tiltak for å redusere ekstra belastninger som følge av menneskeskapte aktiviteter og forstyrrelser