Oppdragsgiveres adgang til å stille miljøkrav i offentlige anskaffelser Herunder hvilke miljøkrav som kan stilles, hva som ligger i disse kravene og hvordan de må utformes for å være i tråd med lov og forskrift

Norge har forpliktet seg til å redusere sine utslipp med 40 % innen 2030 sammenlignet med 1990. Offentlig sektor kjøper inn varer, tjenester og bygge- og anleggsarbeider for omtrent 520 milliarder kroner årlig, og disse anskaffelsene står for en betydelig del av Norges totale klimafotavtrykk. Avhandlingens hovedproblemstilling er hvilken adgang offentlige oppdragsgivere har til å stille miljøkrav på de ulike stadiene av en anskaffelsesprosess. Herunder ses det nærmere på hvilke krav som kan stilles, hva som ligger i disse kravene og hvordan de kan utformes i tråd med lov og forskrift. I forlengelse av denne problemstillingen behandler avhandlingen spørsmålet om leverandører har rett til å støtte seg på andre virksomheter for å oppfylle krav om miljøledelse. Formålet med avhandlingen er å belyse hvordan det offentlige reelt sett kan ivareta miljøhensyn gjennom sine anskaffelser. Utgangspunktet etter lov og forskrift er at oppdragsgiver skal kunne stille miljøkrav på de ulike stadiene av anskaffelsesprosessen. Avhandlingen illustrerer at den omfattende reguleringen i anskaffelsesforskriften del III og de grunnleggende prinsippene i anskaffelsesretten likevel medfører betydelige begrensninger i oppdragsgivers adgang til å stille miljøkrav. Det konkluderes med at regelverket burde forenkles og gjøres mer fleksibelt om det skal være mulig for oppdragsgivere å ivareta miljøhensyn i sine anskaffelser