En litteraturstudie om opioider sin langtidseffekt ved kroniske ikke-kreftrelaterte smertetilstander bedømt ut fra pasientrelaterte utfall, og deres risiko for overdoser

Bakgrunn: I denne oppgaven ønsket forfatteren å undersøke det forskningsmessige grunnlaget for langvarig bruk av opioider ved KIKS, både når det gjelder smertelindrende effekt og risiko for overdoser, og om det finnes et dose-respons mønster vedrørende overdoserisiko. I USA bruker cirka 4% av populasjonen opioider fast. I Norge er prevalensen langt lavere, men man har de siste årene sett en økning i bruk av sterke opioider, spesielt oksykodon. Metode: Det ble foretatt søk i databasene Pubmed og Embase etter engelskspråklige primærstudier. For å besvare spørsmålet om effekt fant man ved endelig gjennomgang to studier som passet inklusjon- og eksklusjonskriterier; en randomisert, kontrollert studie (RCT) og en kohortstudie. For risikospørsmålet fant man også to studier, en kohort- og en case-control-studie. Resultater: Effekt: I RCTen til Krebs og medarbeidere fant de at de to gruppene opioide og ikke-opioide legemidler etter 12 måneder ikke hadde noen signifikante forskjeller vedrørende reduksjon i primærutfallet smerterelatert funksjon (p:0,58). I kohortstudien til Veiga og medarbeidere hadde ikke-opioidgruppen etter 24 måneder større reduksjon i smerteintensitet enn opioidgruppen (p:0,004). For de andre primærutfallene var det ingen signifikante forskjeller etter 24 måneder. Risiko: I case-control-studien til Bohnert og medarbeidere hadde casene et signifikant høyere opioidbruk den dagen de døde sammenliknet med kontrollene; 98,1 vs. 47,7 OMEE (p