Massivtre og limtre kontra stål og betong: En sammenligningstudie av materialer i et bygg med henhold til klimagassregnskap og pris

Klimaendringer på grunn av global oppvarming medfører alvorlige konsekvenser for hele verden. For å unngå å oppnå en temperøkning på 2 grader er det behov for raske reduksjoner i klimagassutslippene. Bygg- og anleggsbransjen står for omtrent 15,3 prosent av det norske klimagassutslippet. Livssyklusanalyse (LCA) er et verktøy for å vurdere miljøpåvirkningen av et produkt eller et bygg gjennom hele livsløpet. Livsløpet starter ved uttak av råvarene helt til produktet ender som avfall eller gjenvinnes, dette kalles også fra «vugge til grav». Livsløpsanalysen gir informasjon om hvor mye utslipp de forskjellige delene gir og hvor i livsløpet det oppstår. Det er gjort et klimagassregnskap for Vikhammer barnehage med hovedbæresystem i limtre og massivtre samt to omprosjekterte alternativer med hovedbæresystem i stål og betong. Alternativ 2 bygger på alternativ 1, men betongen har en strengere lavkarbonklasse. Mengdene til mengdeberegningene er hentet fra to IFC filer: RIB og ARK samt diverse rapporter fra prosjektet. Det er brukt LCA programmet One Click for klimagassberegningene. EPDene (Environmental Product Declaration) til materialene er hentet direkte fra programmets bibliotek. Fasene som er undersøkt i klimagassberegningene er produktfasene (A1-A3) og utskiftningsfasen (B4). Biogent karbonlagring fra trematerialene og karbonatisering av betong er ikke inkludert i klimagassberegningene. Klimagassregnskapene viser tydelig hvilke materialvalg som fører til de største utslippene og gjør det lettere å se hvor stor effekt endringene har. Beregningene viser at begge omprosjekteringene gir et betydelig høyere klimagassutslipp enn referansebygget. Hvis biogent karbonlagring fra trematerialene er inkludert vil referansebygget få et negativt klimagassutslipp ved de utvalgte fasene. Det er spesielt innen fasene A1-A3 forskjellen mellom scenarioene er store. Det er likevel et tiltak som kan overføres fra alternativ 2 til referansebygget og vil føre til en betydelig reduksjon i klimagassutslipp. Ved å bruke betong med strengere lavkarbonklasse er det store utslipp som kan spares innenfor bygningsdelen grunn og fundamenter. Konstadsberegningene viser at de omprosjekterte alternativene har lavere materialkostnader sammenlignet med referansebygget. Det er alternativ 1 som har lavest materialkostnader etterfulgt av alternativ 2. Det er relativt små summer som skiller de omprosjekterte alternativene fra hverandre. Rapporten konkluderer med at selv om omprosjektert alternativ 1 har lavest materialkostnader vurderes det at økningen av klimagassutslipp ved omprosjekteringen er såpass stor at det er urealistisk å bytte hovedbæresystemet uten å optimalisere bygget først. Til tross for at referansebygget har lavest utslipp av de tre scenarioene er det likevel muligheter for å redusere klimagassutslippet ved å velge betong med strengere lavkarbonklasse