Sammenligning av nåværende og fremtidige dimensjoneringsregler for betongkonstruksjoner: Revisjon av Eurokode 2

Prosjekteringsstandard til betongkonstruksjoner har betegnelsen NS-EN 1992 : Prosjektering av betongkonstruksjoner - Del 1-1: Allmenne regler og regler for bygninger er mest kjent som Eurokode 2, og inneholder krav til pålitelighet og funksjonsdyktighet i brudd-, bruk- og utmattingsgrensetilstand. Den internasjonale komitéen, CEN ``Comité Européen de Normalisation'', har begynt å revidere regelverket for noen år siden, og i denne sammenhengen vil de at medlemslandene deltar i et arbeid med å sammenligne eksisterende og den reviderte versjonen. Det blir et mer omfattende regelverk og får betegnelsen Eurokode 2: Prosjektering av betongkonstruksjoner - Del 1-1: Generelle regler, regler for bygninger, bruer og anleggstekniske strukturer. Avhandlingen handler om forskjeller i dimensjoneringsregler i den reviderte versjonen: utkast D4 ``prEN 1992-1-1:2019-10-25'' og den eksisterende Eurokode 2. Den beskriver konsekvensene av endring i de dimensjonerende trykkfastheter og konstante trykktøyning på momentkapasitet, samt skjær- og gjennomlokkingskapasitet redegjøres for bjelker og plater. Sammenlikningene viser at det kommer til å kreve like mye betongoverdekning og at nødvendig total høyde, som vil si tykkelse på bjelker og plater, blir lavere med noen centimeter. Det krever nesten like mye lengdearmering på strekksiden, mens i noen tilfeller der det er behov for lengdearmering på trykksiden i henhold til Eurokode 2, blir det unødvendig med trykkarmering med den reviderte Eurokoden. I tillegg vil det bli tillat å dimensjonere med 91 døgns fasthet når det er spesifisert for et prosjekt. Disse endringene kan ha en viktig sideeffekt i å avdekke virkelighetsbehov og dermed begrenser det unødvendige bruk av bygningsmaterialer i råbygg og øker utformingsmuligheter. Selv om denne endringen har lite betydning på nedgang i karbonavtrykket fra råbygget, er den fortsatt viktig fordi det viser at det ikke går motsatt vei og reglene ikke blir strengere. Minimum skjærkapasitet blir høyere og forskjellen er mer for betong med f_{ck} < 60 MPa, og derfor blir flere tilfeller som ikke trenger skjærarmering observert i det første steget i dimensjoneringsprosedyren. Skjærkapasitet for konstruksjonsdeler uten beregningsmessig behov for skjærarmering er basert på Kritisk Skjær Riss Teori (Critical Shear Crack Theory $(CSCT) $). Det tas hensyn til både bruddsonens ruhet som gjør at uttrykket egner seg til høyfast betong og slankhet som kan gi høyere skjærkapasitet i visse tilfeller slik at man unngår overdimensjonering. Skjærkapasitet for skjærarmerte konstruksjonsdeler er fortsatt basert på en antatt indre fagverksmodell. Avstand mellom skjærarmeringsenheter blir en liten del mindre med den nye versjonen. Gjennomlokkingskapasitet blir nesten som før, mens armeringsmengde blir noe lavere og det ytre kontrollsnittet blir nærmere den belastede søylen, som vil si det området hvor skjærarmering er nødvendig blir mindre ifølge den nye versjonen