Short and long-term outcome of emotional and behavioural problems in young adolescents with and without reading difficulties

Denne avhandlingen, med 4 del-studier, undersøker skolerelaterte sammenhenger og risikofaktorer i utvikling av depressive symptomer hos ungdom i Midt-Norge. Den undersøker også mulige sammenhenger mellom lesevansker og psyko-sosiale problemer hos ungdom og unge voksne. I den første studien blir sammenhengen mellom ulike psykososiale skolevariabler og depressive symptomer undersøkt hos 2464 ungdommer (12-15 år) i Midt Norge to ganger med et års mellomrom. Alle skolevariablene (høyt skolestress, lav klassetrivsel, liten lærerstøtte og dårlige karakterer) hadde sammenheng med depressive symptomer, og lærerstøtte viste sterkest sammenheng. Jentene rapporterte høyere depressive symptomer enn guttene på begge måletidspunkt. Depressive skårer på første måletidspunkt predikerte depressive symptomer et år senere for både gutter og jenter. For jentene predikerte i tillegg høyt skolestress, dårlige karakterer og liten lærerstøtte depressive symptom året etter. Den andre studien undersøker ungdom med lesevansker (n=191) fra det samme utvalget. De rapporterte mer skolestress, dårligere skolekarakterer, lavere sosioøkonomisk status, dårligere tilknytning til foreldre, mindre følelse av aksept blant venner, dårligere generell fungering, og mer bruk av hjelp for psykiske problem enn annen ungdom. Studie III viste at elever med lesevansker har større emosjonelle og adferdsmessige vansker enn jevnaldrende på begge måletidspunkt. Det å ha lesevansker viste seg å predikere sosiale problemer et år senere. Imidlertid fant vi at spesialundervisning modererte denne effekten slik at forskjellen mellom gruppene ble mindre hos de som mottok spesialundervisning enn hos de som ikke fikk slik undervisning. Den siste studien undersøker to ulike utvalg unge voksne (23 år) med dysleksi i barndommen. Disse 34 unge voksne ble språktestet, intervjuet og svarte på et spørreskjema om utdanning og yrkesforhold. Testing viste at dysleksi vedvarte inn i voksen alder. De rapporterte om lavere utdanningsnivå så vel som lavere tilfredshet med helse og venner sammenlignet med jevnaldrende. Alle rapporterte større emosjonelle problemer enn normgruppen. Arbeidsledigheten i denne gruppen var betraktelig høyere enn for gjennomsnittet i Norge for tilsvarende aldersgruppe