Fysioterapeutdrevet poliklinikk for pasienter med spondylartritt

Bakgrunn: For å kunne øke tilgjengeligheten og bedre kvaliteten på behandling og oppfølging i spesialisthelsetjenesten bør tilgjengelige ressurser benyttes mer effektivt i framtiden enn i dag. De senere årene har diagnostikk og behandling endret seg mye for pasientgruppen spondylartritt (SpA), og fysisk aktivitet og spesifikk trening har forsterket sin stilling som en viktig del av behandlingen. Fysioterapeutdrevet poliklinikk for pasienter med SpA, i stedet for tradisjonell oppfølging av revmatolog, kan tenkes å bidra til bedre kvalitet på oppfølgingen gjennom økt fokus på fysisk aktivitet og trening. I tillegg vil endret ressursbruk med en overføring av kontroller fra revmatolog til fysioterapeut i spesialisthelsetjenesten frigjøre legeressurser og kunne være med å redusere polikliniske ventelister. Hensikt: Å undersøke pasienttilfredshet i fysioterapeutdrevet poliklinikk sammenlignet med tradisjonell, legedrevet poliklinikk. Hypotesen var at pasienter i fysioterapeutdrevet poliklinikk ville være mest tilfreds. Vi ønsket også å finne ut om fysioterapeutdrevet poliklinikk ville ha innvirkning på pasientenes funksjon, mobilitet og sykdomsaktivitet. Hypotesen var at ingen av disse faktorene ville påvirkes. Design: Det ble gjennomført en randomisert kontrollert studie, med en intervensjonsgruppe med fysioterapeutdrevet poliklinikk, og en kontrollgruppe med oppfølging tilsvarende vanlig praksis. Begge grupper hadde oppfølging hver fjerde måned i ett år. Metode: 68 pasienter med SpA ble inkludert i studien og randomisert til én av to grupper. 61 pasienter gjennomførte studien. Det primære effektmålet pasienttilfredshet ble testet med Leeds Satisfaction Questionnaire (LSQ). Sekundære effektmål funksjon, sykdomsaktivitet og mobilitet ble testet med henholdsvis Bath Ankylosing Spondylitis Functional Index (BASFI), Ankylosing Spondylitis Disease Activity Score (ASDAS) og Bath Ankylosing Spondylitis Mobility Index (BASMI). Resultater: Resultatene sammenfalt ikke med hypotesen om pasienttilfredshet. Pasientene var like tilfreds med begge oppfølgingsregimer ved første (p = 0,062) og siste (p = 0,710) konsultasjon. Ved andre konsultasjon hadde legegruppa oppfølging hos sykepleier, og legegruppa anga da høyere grad av tilfredshet enn fysioterapigruppa (p = 0,015). Resultatene for ASDAS sammenfalt med hypotesen. Resultatene for BASFI sammenfalt kun delvis med hypotesen, da det var statistisk signifikante endringer i form av forverring av funksjon både for fysioterapigruppa (p = 0,014) og legegruppa (p = 0,007) fra første til siste konsultasjon. Resultatene for BASMI sammenfalt ikke med hypotesen, da det var en statistisk signifikant forskjell i endring mellom gruppene fra første til siste konsultasjon (p = 0,002), med økt 5 mobilitet for fysioterapigruppa og redusert mobilitet for legegruppa, og i tillegg flere statistisk signifikante endringer innad i gruppene. Konklusjon: Pasientene ser ut til å være like fornøyde med begge typer oppfølging og oppfølgingen ved fysioterapeutdrevet poliklinikk ser ikke ut til å ha noen negativ innvirkning på pasientenes sykdomsforløp. Resultatene indikerer at man trygt kan innføre fysioterapeutdrevet poliklinikk for pasienter med SpA i spesialisthelsetjenesten, men det behøves mer forskning for å understøtte dette