Fritak og religiøse spenninger i skolen

The right to be exempted in Norwegian basic education means that pupils can avoid participating in educational school activities that are perceived as practicing or adhering to another religion or another worldview, or which on the basis of their own religion or worldview are perceived as problematic. The right to exemption constitutes a paradox in several ways, and there is very little information on how it is practiced at school. In this article, I discuss exemption right complaints and inquiries to the office of county governor using theory of the school as a community of disagreement. I show how some areas are problematic for selected groups in the school based on their own beliefs or views on life, or which for them are experienced as participation in other beliefs and views on life. Keywords: the right to be exempted, religion, primary school, educational law, Religious educationFritaksretten i grunnskolen gjør at elever kan unngå å delta i opplæringsaktiviteter i skolen som oppleves som praktisering av eller tilslutning til en annen religion eller et annet livssyn, eller som med bakgrunn i det samme oppleves som problematisk. Fritaksretten utgjør på flere måter et paradoks, og det foreligger veldig lite informasjon om hvordan den praktiseres ute i skolen. I denne artikkelen drøfter jeg klagesaker og henvendelser til statsforvalterembetene opp mot teorien om skolen som et uenighetsfellesskap. Jeg viser hvordan noen saksområder er problematiske for utvalgte grupper i skolen ut fra egen tro eller eget livssyn, eller som for dem oppleves som deltagelse i annen tro og livssyn. Nøkkelord: KRLE, religionsdidaktikk, fritaksrett, opplæringsloven, praksisfeltet, grunnskole