Kan man medvirke seg ut av gjeldsproblemer? En kvalitativ studie av medvirkning og etikk i gjeldsrådgivning

Tema for denne masteroppgaven er gjeldsrådgivning gitt av NAV til personer med tunge gjelds og betalingsproblemer. Problemstillingen for studien er i hvor stor grad rådsøkere involveres i arbeidet med egen gjeldssak. Forskningsspørsmålene tar utgangspunkt i sosialfaglig forståelse av gjeldsrådgivning, grad av medvirkning som kan oppnås, samarbeid mellom aktørene i en gjeldssak og etiske forhold. Det er brukt teorier om empowerment, partnerskap og etikk som forståelsesramme for empirien som er samlet inn. Kvalitative intervjuer og temabasert analyse er elementer i den metodiske tilnærmingen. Av intervjuene fremkommer det som funn at gjeldsrådgiverne anvender tre hovedtilnærminger i møte med rådsøkere. En første tilnærming, eierskapstilnærmingen, går ut på at gjeldsrådgiver ønsker å oppmuntre rådsøker til å mestre flest mulig oppgaver selv, også kreditorkontakt. Innenfor en annen tilnærming, støttende endringsrådgivning, er gjeldsrådgivers fokus å få til endringer i rådsøkerens økonomi, mer uavhengig av kreditorene. En siste tilnærming kalles representasjonstilnærmingen. Her er gjeldsrådgiverne opptatt av å representere rådsøkeren, og forhandle på vegne av denne. I intervjumaterialet er det også funnet at løsninger og samarbeid kan være vanskelig å oppnå i saker hvor rådsøkeren har et dårlig betalingstilbud. Samme utfordringer oppstår når rådsøkers løsningsbehov ikke kan løses innenfor reglene som samarbeidspartnerne arbeider etter. Samarbeid kan oppnås med andre instanser innen helse- og sosialsektoren hvis gjeldsrådgiver og samarbeidspartnerne forstår hverandres arbeidsforutsetninger. Betydningen av felles faglige referanserammer er også trukket frem av informantene. Analysen har vist at gjeldsrådgivning kan forstås sosialfaglig som det å hjelpe rådsøkeren til å mestre sin økonomi bedre, og til å styrke rådsøkerens posisjon overfor kreditorer og andre. I dette arbeidet blir graden av medvirkning sentral. I analysen har det fremkommet at graden av medvirkning kan synes høyere ved eierskapstilnærmingen, enn ved representasjonstilnærmingen. Imidlertid avdekker teori om partnerskap og diskursetikk at en høy grad av medvirkning fra rådsøker ikke nødvendigvis sikrer et sterkt partnerskap. Medvirkning fra eksempelvis kreditorer kan hindres av et for lavt betalingstilbud fra rådsøker. Analyse ved hjelp av teori innen partnerskap og dydsetikk har antydet at veiledningsdokumenter om gjeldsrådgivning fra NAV, sannsynligvis legger opp til en lavere medvirkningsgrad enn gjeldsrådgivning etter eierskapstilnærmingen. I den dydsetiske analysen spørres det også om forsøk på standardisering av gjeldsrådgivningsarbeidet i NAV, kan tenkes å være mer teknisk enn etisk. I et omsorgsetisk perspektiv synes det som at gjeldsrådgiverne i større grad når frem til rådsøkerne med gjeldsrådgivning som et omsorgsutrykk