Elevers matematiske arbeid og kommunikasjon i et tenkende klasserom: en kvalitativ studie av læreres beskrivelse av elevers matematiske arbeid og kommunikasjon når de jobber med problemer i et tenkende klasserom

I dette mastergradsprosjektet har jeg studert hvordan fem lærere beskriver elevers matematiske arbeid og kommunikasjon når de jobber med problemer i et tenkende klasserom. Teori som er anvendt i oppgaven handler om hva elever må kunne i matematikk, problemløsning, undersøkelseslandskap og rammeverket tenkende klasserom. For å undersøke oppgavens problemstilling har jeg gjennomført en kvalitativ casestudie, hvor jeg har samlet inn datamaterialet gjennom intervju. Jeg har utført en tematisk analyse av datamaterialet og diskutert funnene i lys av sentral teori. I denne studien blir det presentert seks funn. Mine funn viser at elever jobber med oppgaver både fra et oppgaveparadigme og et undersøkelseslandskap, hvor hovedvekten av oppgavene ligger innenfor et oppgaveparadigme. Når lavt presterende elever jobber med problemløsningsoppgaver fungerer det overraskende bra. Informantene forteller at problemløsningsoppgaver blir best tatt imot av middels presterende elever. Når det gjelder høyt presterende elever er det todelt hvordan oppgavene blir tatt imot. Noen liker dem godt, mens andre aller helst vil jobbe med standardiserte oppgaver. Elevene jobber med flere av tiltakene fra et tenkende klasserom. Blant annet forteller informantene om gode erfaringer ved bruk av vertikale, ikke-permanente tavler og synlig, tilfeldig inndelte grupper. Informantene forteller at det er varierende i hvilken grad de praktiserer de ulike tiltakene, og at det som er spesielt krevende, er å ikke gi for mange hint når elever jobber med problemer. Generelt bidrar rammeverket til en positiv holdningsendring for flere elever, men informantene forteller at det for noen elever tar lenger tid å se hensikten ved å jobbe på denne måten. Rammeverket viser seg å ha synergieffekt til andre fag, noe som betyr at andre lærere har blitt inspirert til å ta i bruk deler av rammeverket i sin undervisning. Mine funn viser at elever jobber med oppgaver både fra et oppgaveparadigme og undersøkelseslandskap, hvor hovedvekten av oppgavene ligger innenfor et oppgaveparadigme. Når lavt presterende elever jobber med problemløsningsoppgaver fungerer det overraskende bra. Informantene forteller at problemløsningsoppgaver blir best tatt imot av middels presterende elever. Når det gjelder høyt presterende elever er det todelt hvordan oppgavene blir tatt imot. Noen liker dem godt, mens andre aller helst vil jobbe med standardiserte oppgaver. Elevene jobber med flere av tiltakene fra et tenkende klasserom. Blant annet forteller informantene om gode erfaringer ved bruk av vertikale, ikke-permanente tavler og synlig, tilfeldig inndelte grupper. Informantene forteller at det er varierende i hvilken grad de praktiserer de ulike tiltakene, og at det som er spesielt krevende, er å ikke gi for mange hint når elever jobber med problemer. Generelt bidrar rammeverket til en positiv holdningsendring for flere elever, men informantene forteller at det for noen elever tar lenger tid å se hensikten ved å jobbe på denne måten. Rammeverket viser seg å ha synergieffekt til andre fag, noe som betyr at andre lærere har blitt inspirert til å ta i bruk deler av rammeverket i sin undervisning