Hjelpesøkende atferd for psykiske plager og sammenheng med angst/depresjon i den generelle befolkningen over 40 år: Den sjuende Tromsøundersøkelsen (Tromsø 7) i 2015-2016

Bakgrunn Det er tidligere vist at en stor andel personer med psykiske lidelser ikke søker hjelp for sine plager. Dette kan få store konsekvenser både for pasientene selv og for samfunnet, da ubehandlete psykiske lidelser kan føre til redusert funksjonsnivå og redusert livskvalitet over tid. Materiale og metode I en tverrsnittstudie med 21083 deltakere fra den sjuende Tromsøundersøkelsen: Tromsø 7 har vi kartlagt selvrapportert hjelpesøkende atferd. Deltakerne har fylt ut Hospital Anxiety and Depression Scale (HADS) symptomskår som mål på angst- og depresjonssymptomer, og ble delt inn i gruppene angst (HADS-A), depresjon (HADS-D), kombinert angst og depresjon (HADS-K) og referansegruppe basert på symptomskår. Logistisk regresjon ble brukt for å finne assosiasjonen mellom hjelpesøkende atferd og alder, utdanning/inntekt, angst/depresjon og sosialt nettverk hos henholdsvis kvinner og menn. Resultater Av den totale studiepopulasjonen oppgir 16,0% (n=1774) av kvinnene og 9,5% (n=950) av mennene å ha søkt hjelp for psykiske plager. Basert på grenseverdiene for HADSsymptomskår var til sammen 11,6% (n=2460) av studiepopulasjonen HADS-positive. Blant personene i gruppen HADS-A har 37,6% (n=430) søkt hjelp for psykiske plager, i HADS-D 23,2% (n=165), og i HADS-K 54,6% (n=330). Hovedfunnene fra regresjonsanalysen er at det å være HADS-positiv er sterk assosiert med hjelpesøkende atferd, og sammenhengen sees i begge kjønn. Økning i alder var assosiert med lavere grad av hjelpesøking. Konklusjon Forekomsten av egenrapportert, hjelpesøkende atferd for psykiske plager i Tromsøundersøkelsen: Tromsø 7 ser ut til å være høyere enn tidligere beskrevet i en annen norsk befolkningsstudie fra 2004. Det er en sterk assosiasjon mellom hjelpesøkende atferd og symptomer på angst og depresjon for begge kjønn. Det ble ikke funnet noe klar sammenheng mellom hjelpesøkende atferd og sosioøkonomiske faktorer