Didaktisk anvendelse av Erlend Loes roman Muleum (2007)

Folkehelsen i verden blir verre, og den fysiske formen til oss mennesker blir dårligere. Flere undersøkelser viser også at ungdom i dag sliter med psykiske plager. Ifølge en fagartikkel i det faglig-pedagogiske tidsskriftet Bedre Skole kommer det frem at de psykiske plagene er så store at det har negative konsekvenser for livskvalitet og skolemotivasjon. I fagfornyelsen som er under gradvis innføring er folkehelse og livsmestring et tverrfaglig tema som skal inkluderes i alle fag. I denne litteraturdidaktiske mastergradsoppgaven ser jeg nærmere på hvordan man kan bruke Erlend Loes roman, Muleum (2007), i norskundervisning på videregående skole og inkludere temaet folkehelse og livsmestring, med vekt på depresjon og selvmordsfantasier. For å svare på denne problemstillingen har jeg analysert romanen som sykdomsroman, og utformet to undervisningsopplegg som viser forslag til gjennomføring. Muleum handler om en ung, deprimert og suicidal jentes hverdag etter hun mistet hele familien i en flystyrt. Loe skriver humoristisk og enkelt om et dypt alvorlig tema. Dette gjør at romanen ikke blir veldig belastende. Min hypotese er at Muleum som den dystre, gøyale og til tider ironiske romanen den er fint kan brukes til å inkludere folkehelse og livsmestring i norskundervisningen.Nøkkelord: Muleum, Erlend Loe, folkehelse og livsmestring, depresjon, selvmord, selvmordstanker, psykisk helse, sokratisk semina