Allmennlegers erfaringer med spiseforstyrrelser

Denne studien ble utarbeidet for å undersøke allmennlegers erfaringer med spiseforstyrrelser. Dette ble gjort på grunnlag av at det tidligere er gjort lite forskning på spiseforstyrrelser fra allmennlegens perspektiv. Formålet med studien var å inhente informasjon som kan bidra til å forbedre og utvikle behandling av spiseforstyrrelser. Materiale og metode: I denne studien ble det valgt å bruke kvalitativ metode. Det ble gjort semistrukturerte intervjuer med 5 allmennleger. Intervjuene ble transkribert og analysert i tråd med systematisk tekstkondensering (Malterud 2017). Resultater: Studien viste at allmennleger møter lite pasienter med spiseforstyrrelser i allmennpraksis. De få pasientene de møtte oppleves som vanskelig å oppdage. Allmennlegene vurderte allmennpraksis som en god arena for pasienter med spiseforstyrrelser, på grunn av dens potensiale til tett relasjon til pasientene, og langvarig oppfølging. På den andre siden viser studien også at allmennleger har en del utfordringer tilknyttet det å jobbe med pasienter med spiseforstyrrelser. Det viser seg at den begrensede tidsbruken i allmennpraksis er en utfordringene. Allmennlegene ønsker kortere ventetider ved henvisning, og et bredere tilbud både kommunalt og i spesialisthelsetjenesten. Konklusjon: Studien viser at allmennleger har lite erfaring med pasienter med spiseforstyrrelser. Det er behov for å styrke allmennlegers kompetanse i å identifisere pasienter med spiseforstyrrelser, da det kan tenkes at det vil øke andelen pasienter som kommer i behandling. Det er også behov for å revurdere rammene og arbeidsvilkårene for allmennpraksis, for å optimalisere håndteringen av pasienter med spiseforstyrrelser. Studien viser også at arbeidsfordelingen mellom primærhelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten bør gjennomgås når det kommer til håndtering av pasienter med spiseforstyrrelser