Depressive symptomer hos 12-13-åringer – Negativt kroppsbilde og sosial støtte fra venner og fra foreldre

Bakgrunn: Hovedmålet med denne oppgaven har vært å undersøke depressive symptomer hos 12-13-åringer i et forebyggende perspektiv. Oppgaven tar utgangspunkt i to kjente fenomen i denne alderen: en generell økning i depresjonssymptomer, og en begynnende kjønnsforskjell der flere jenter begynner å slite. Tidlige tenår er en viktig utviklingsperiode å fokusere på, fordi det senere i livet skjer en ytterligere økning i depresjonssymptomer og kjønnsforskjellen blir enda større. Det har vært etterspurt mer forskning på spesifikke stressorer og sosial støtte fra venner og fra foreldre. Det mangler empiri på om sosial støtte kan beskytte mot effekten av negativt kroppsbilde på depresjonssymptomer. Denne studien har derfor hatt som mål å undersøke hvordan kjønn, negativt kroppsbilde og sosial støtte fra venner og fra foreldre henger sammen med depressive symptomer. Særlig ble mekanismer i samspillet mellom disse faktorene vektlagt. Negativt kroppsbilde, vennestøtte og foreldrestøtte ble undersøkt i eksponerings- (mediering) og reaktivitetsmodeller (moderering) for å belyse kjønnsforskjellen i depresjonssymptomer. Det ble også undersøkt om sosial støtte kunne beskytte mot effekten av negativt kroppsbilde på depresjonssymptomer. Metode: Denne tverrsnittstudien anvendte data fra det populasjonsbaserte prosjektet Trivsel og Oppvekst – barndom og ungdomstid (TOPP) ved Nasjonalt Folkehelseinstitutt. Analyser var basert på selvrapportdata fra 527 12-13-åringer (55 % jenter) fra Østlandsområdet. The Short Mood and Feelings Questionnaire (SMFQ; Angold et al., 1995) ble anvendt som mål på depresjonssymptomer. Regresjonsanalyser i SPSS ble brukt for å undersøke samspillet mellom det å være jente, negativt kroppsbilde og vennestøtte og foreldrestøtte. Faktorenes unike sammenhenger ble undersøkt, samt modererings- og medieringsmekanismer. Mediering ble i tillegg undersøkt i PROCESS (Hayes, 2013). Resultat: Det å være jente og å ha et negativt kroppsbilde hadde positiv sammenheng med depressive symptomer, og sosial støtte fra venner og fra foreldre hadde negativ sammenheng med depressive symptomer. Samlet forklarte faktorene hele 28 % av variansen, og med unntak av kjønn var sammenhengene unike. Negativt kroppsbilde medierte sammenhengen mellom kjønn og depressive symptomer; det at jentene hadde et mer negativt kroppsbilde bidro til et høyere symptomnivå. Sosial støtte fra venner beskyttet mot effekten negativt kroppsbilde hadde på depresjonssymptomer. Negativt kroppsbilde hadde altså svakere sammenheng med depressive symptomer hos ungdommer som opplevde mye versus de som opplevde lite vennestøtte. Konklusjon: Denne studien belyser hvordan mekanismer i samspillet mellom kjønn, negativt kroppsbilde og sosial støtte har sammenheng med depresjonssymptomer i tidlige tenår. Resultatene peker mot at jenter generelt, ungdom med negativt kroppsbilde, og ungdom som opplever lite sosial støtte fra venner og fra foreldre, har økt risiko for depresjonsutvikling. Å fremme positivt kroppsbilde og sosial støtte kan muligens hindre noe av økningen i depresjonssymptomer i tidlige tenår. Det å forebygge utviklingen av negativt kroppsbilde hos jenter spesielt kan potensielt minke kjønnsgapet i depressive symptomer. Tidligere teori og empiri peker mot media og jevnaldrende som intervensjonsområder for å fremme et positivt kroppsbilde. Å fremme tidlig trygg tilknytning med foreldre kan gjøre det lettere å ta imot sosial støtte i ungdomstiden, både fra foreldre og venner. Resultatene peker også mot at det å styrke sosial støtte fra venner hos ungdom med negativt kroppsbilde, kan beskytte mot utvikling av depresjonssymptomer. Videre forskning bør forsøke å replikere resultatene fra denne studien longitudinelt