For en politiker hjelper det lite å ha en indre overbevisning dersom den ikke kan formidles til andre, eksempelvis i språk, tekst eller bilder. I dette kapitlet drøftes sistnevnte formidlingsform, nærmere bestemt visuell politisk retorikk. I tillegg til å definere hva visuell politisk retorikk er, gjør jeg opp status på feltet ved å kartlegge denne retorikkens funksjoner, kvaliteter, disiplinforankring, hovedteorier og metoder. Deretter diskuterer jeg to uavklarte aspekter ved visuelle retorikk – intensjoner og bekreftelsesfunksjoner – i tilknytning til internett- og avisbilder av norske statsministere. Sammenfatningen viser at visuell politisk retorikk er et mangfoldig og virkningsfullt felt. Samtidig er det et fragmentert felt med svak in...
Politiet er det sivile samfunnets maktapparat, og er gjennom denne rollen gitt en rekke viktige oppg...
I denne artikkelen undersøker vi politiblikket ut fra en epistemologisk vinkling. Blikket tenkes i u...
Denne studien tar for seg faktorer som kan påvirke valg av selvinitierte oppdrag hos patruljerende p...
Tema for denne oppgaven er pressens visuelle fremstillinger av politikere. Mer spesifikt dreier det ...
Politikeres profilbilder på Facebook kan ses som syntetisert politikk i visuell, personliggjort form...
Forskningen på retorikk kjennetegnes av begreper og teorier fra den klassiske antikke retorikken. Mo...
Artikkelen setter søkelys på nyhetsbildene i valgkamp: hvilken funksjon har bildene, og hvilken posi...
Der er uenighed om, hvorvidt videnskabelig værdirelativisme identificerer en norm for den politiske ...
Innenfor lignende kontekster prioriteres samfunnsfenomen i ulik grad. Visse tilfeller er kontinuerli...
Denne kommunikasjonssosiologiske oppgaven tar for seg fire politiske valgplakater fra Kommunestyre- ...
Denne analysen tar for seg ulike retoriske praksiser, og vurderer hvilke som er saklige og usaklige ...
Hvordan anvender politiske partier egne medier i forbindelse med valg? I denne masteroppgaven utføre...
Oppgaven studerer argumentasjon om forliksrådet basert på en kvalitativ undersøkelse av tekster fra ...
Hvordan politi i ordenstjeneste oppfører seg, utøver sin autoritet og rettferdiggjør sine handlinger...
Temaet for denne oppgaven er historiske parti-bånds påvirkning på avisers lojalitet til de politisk...
Politiet er det sivile samfunnets maktapparat, og er gjennom denne rollen gitt en rekke viktige oppg...
I denne artikkelen undersøker vi politiblikket ut fra en epistemologisk vinkling. Blikket tenkes i u...
Denne studien tar for seg faktorer som kan påvirke valg av selvinitierte oppdrag hos patruljerende p...
Tema for denne oppgaven er pressens visuelle fremstillinger av politikere. Mer spesifikt dreier det ...
Politikeres profilbilder på Facebook kan ses som syntetisert politikk i visuell, personliggjort form...
Forskningen på retorikk kjennetegnes av begreper og teorier fra den klassiske antikke retorikken. Mo...
Artikkelen setter søkelys på nyhetsbildene i valgkamp: hvilken funksjon har bildene, og hvilken posi...
Der er uenighed om, hvorvidt videnskabelig værdirelativisme identificerer en norm for den politiske ...
Innenfor lignende kontekster prioriteres samfunnsfenomen i ulik grad. Visse tilfeller er kontinuerli...
Denne kommunikasjonssosiologiske oppgaven tar for seg fire politiske valgplakater fra Kommunestyre- ...
Denne analysen tar for seg ulike retoriske praksiser, og vurderer hvilke som er saklige og usaklige ...
Hvordan anvender politiske partier egne medier i forbindelse med valg? I denne masteroppgaven utføre...
Oppgaven studerer argumentasjon om forliksrådet basert på en kvalitativ undersøkelse av tekster fra ...
Hvordan politi i ordenstjeneste oppfører seg, utøver sin autoritet og rettferdiggjør sine handlinger...
Temaet for denne oppgaven er historiske parti-bånds påvirkning på avisers lojalitet til de politisk...
Politiet er det sivile samfunnets maktapparat, og er gjennom denne rollen gitt en rekke viktige oppg...
I denne artikkelen undersøker vi politiblikket ut fra en epistemologisk vinkling. Blikket tenkes i u...
Denne studien tar for seg faktorer som kan påvirke valg av selvinitierte oppdrag hos patruljerende p...