Foreldrerelasjonen som risikofaktor for suicidaltanker hos ungdom - en kvantitativ studie av ungdom i behandling hos BUP

Bakgrunn: Selvmord er et betydelig folkehelseproblem, og også den yngre aldersgruppen av befolkningen rammes. Nyere suicidologisk forskning har vist hvordan foreldrerelasjonen kan ha betydning for barn og unges selvmordsatferd, både som beskyttende faktor og risikofaktor. Denne empirien underbygger viktigheten av familiesystemet som arena for selvmordsforebyggende arbeid blant ungdom. Det finnes imidlertid lite empiri utelukkende om foreldrerelasjonens betydning for suicidaltanker hos ungdom. Formål: Oppgavens formål er å undersøke hvorvidt det er en signifikant sammenheng mellom variablene selvmordstanker og foreldrerelasjon for ungdommene i utvalget. Således er hensikten å undersøke hvorvidt foreldrerelasjonen kan være en risikofaktor for suicidaltanker hos ungdom. Sekundært er det undersøkt hvorvidt ungdommenes bosituasjon eller alder har betydning for deres relasjon til foreldrene og grad av selvmordstanker. Det er ønskelig å kunne bidra til økt kunnskap om foreldrerelasjonens betydning i arbeidet med selvmordsnær ungdom. Metode: Denne oppgaven baserer seg på data fra det pågående forskningsprosjektet BUD- behandling av ungdom med depresjon. Data er hentet fra et utvalg ungdom (n=44) henvist til behandling ved barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk ved Akershus Universitetssykehus. Oppgaven er en deskriptiv tverrsnittstudie. Datamaterialet ble analysert ved Pearson r korrelasjonsanalyser og t-tester for uavhengig utvalg i IBM SPSS Statistics 22. Selvrapporteringsverktøyene Suicide Ideation Questionnaire (SIQ) og Experiences in Close Relationships- Relationship Structure Questionnaire (ECR-RS) ble benyttet for å kartlegge henholdsvis grad av selvmordstanker og den emosjonelle tilknytningen til foreldrene. Resultat: 71% av ungdommene rapporterte om selvmordstanker over klinisk cut-off på 31. Det ble funnet en statistisk signifikant assosiasjon (r=.49, p=0,05) mellom suicidaltanker og tilknytningsrelatert unngåelse for relasjonen til mor. Det ble ikke funnet tilsvarende korrelasjon mellom suicidaltanker og unngåelsesdimensjonen for relasjon til far, men med en større utvalgsstørrelse ville en slik sammenheng mulig kunne påvises. Det ble ikke funnet en statistisk signifikant sammenheng mellom selvmordstanker og tilknytningsrelatert angst for noen av foreldrerelasjonene. Ved nærmere analyse av testleddene i ECR-RS som korrelerte signifikant med selvmordstanker, ble det funnet at samtlige omhandlet muntlig kommunikasjon med mor. Videre ble det funnet at ungdommenes bosituasjon ikke hadde betydning for hverken grad av selvmordstanker eller den emosjonelle tilknytningen til foreldrene. Det var ingen signifikant forskjell i grad av selvmordstanker for ungdommene som var under 15 år, sammenlignet med de som var 15 år eller eldre. Ungdommene som hadde fylt 15 år rapporterte imidlertid signifikant høyere grad av engstelig tilknytning til far enn de yngste. Når det gjaldt relasjonen til mor var det ingen signifikant forskjell i rapporteringen for de to aldersgruppene (>15 eller =