Old dogs teaching new tricks? How upper secondary English teachers in Hordaland define digital competence and what kind of digital competence is promoted in their teaching.

Som en konsekvens av digitaliseringen av samfunnet, er nå digitale ferdigheter en av fem grunnleggende ferdigheter i alle fag i grunnskolen og i videregående skole. Denne masteravhandlingen søker å avdekke hvordan lærerne forstår begrepet digital kompetanse og hva slags digital kompetanse de forsøker å fremme i timene. Materialet for studien ble samlet inn via en spørreundersøkelse på itslearning. Deltakerne var engelsklærere i Hordaland som hadde undervist VG1 SF og/eller VG1/VG2 YF de to siste årene før undersøkelsen. Deltakerne ble bedt om å liste de grunnleggende ferdighetene, definere begrepet digital kompetanse og beskrive ett av sine tidligere brukte undervisningsopplegg. Opplegget skulle være for en dobbeltime i engelsk der de mente digital kompetanse var blitt fremmet. I analysen ble det undersøkt hvordan lærerne oppfatter begrepet digital kompetanse samt hvilke typer digital kompetanse som ble vedlagt i planene. Materialet ble sammenlignet med kravene til digital kompetanse som er og har blitt stilt fra lokale og nasjonale opplæringsmyndigheter og de prioriteringene disse myndighetene har foretatt. For å få en oversikt over opplæringsmyndighetens krav og prioriteringer ble bl.a. læreplanene etter Kunnskapsløftet, eksamensoppgaver de siste tre årene, rammeverk for grunnleggende ferdigheter og styringsdokument for det pedagogiske utviklingsarbeidet i Hordaland gjennomgått. Kravene som stilles til lærerne i en del av denne dokumentasjonen ikke bare noe lærerne skal være kjent med, men er og har vært krav de er pålagt å følge. Måten digitale utfordringer i skolen er blitt omtalt på i media er også tatt med. Grunnen er at dette kan ha hatt innvirkning på lærernes holdning til og motivasjon for å ta i bruk digitale hjelpemidler i undervisningen. Bruken av sosiale medier er omtalt spesielt. 34 undervisningsopplegg og 37 definisjoner ble samlet inn og analysert. Ca. 10 prosent av lærere husket ikke å nevne digital kompetanse som en del av grunnleggende ferdigheter. Disse hevdet dog senere å ta denne kompetansen med når de planla undervisning. De foreslåtte definisjonene ble utfordrende å analysere, ettersom de variert sterkt i lengde, form og innhold. Det var et tydelig fokus på bruk av pc og internett til å skrive skolearbeid og til å søke etter informasjon. Svært mange av planene dreide seg om undervisningsopplegg som skulle resultere i en muntlig presentasjon. PowerPoint var det hjelpemiddelet lærerne oftest oppfordret elevene til å bruke eller krevde at de brukte. Der var også et sterkt fokus på å trene elevene i å søke etter pålitelige kilder, evaluere kilder og oppgi kilder korrekt, samt bruk av sitat. I de fleste undervisningsoppleggene skulle elevene jobbe individuelt på en pc, og bare unntaksvis ble elevene bedt om å samarbeide om å produsere en PowerPoint, et manus eller en tekst. Dessverre kom det ikke fram hvordan dette samarbeidet foregikk og om det ble benyttet digitale hjelpemidler som kunne fremme ytterligere digital kompetanse hos elevene. Der var ingen opplegg som tydelig tok i bruk sosiale medier og bruk av samskrivingsverktøy ble ikke nevnt