Sammen?

Å besøke hellige hus Det siste året har jeg lest en god del forskning på ekskursjoner innenfor religionsundervisning. Noen finner store læringseffekter ved å besøke et hellig hus og møte trosrepresentanter, og det framstår i hovedsak som en verdsatt undervisningsaktivitet som legger til rette for at elever kan utvikle ulike former for kunnskap. Europarådets retningslinjer for religionsundervisning (2014) anbefaler ekskursjoner og besøk av trosrepresentanter, og med større vekt på møter med levd religion i et fornyet KRLE-fag, kan ekskursjoner bli en enda mer aktuell arbeidsform. Samtidig peker de fleste forskerne på fallgruver og utfordringer, og ulike didaktikklærebøker vurderer arbeidsmåten ulikt. Så langt jeg kan se, gir ekskursjoner læringsmuligheter som vanskelig finnes i et klasserom, men lærere må vise klokskap når de legger opp til det – og det er et felt som svært gjerne kan forskes mer på. I dette nummeret av Prismet gir Tove Nicolaisen et bidrag til feltet. «Ekskursjoner utvider læringsrommet når elever erfarer at de forstår levende og materiell religion bedre. Da har de forstått noe av andres perspektiver», skriver Nicolaisen i artikkelen Religionenes kunst i klasserom og hellige rom. Hun har erfart at (K)RLE-ekskursjoner har bidratt stort til læring, men peker også blant annet på at møter med noe som oppleves som svært fremmed kan føre til «avvisning, andregjøring og eksotisering av andres visuelle uttrykk og praksiser». I artikkelen presenterer hun perspektiver og begreper som er nyttige for å bidra til bedre ekskursjoner og møter med religiøs kunst for elever