Nå leser jeg med fingrene

I denne oppgaven har søkelyset vært rettet mot hvordan voksne personer som blir blinde opplever å lære seg å lese punktskrift. Formålet med denne oppgaven har vært å få innsikt i opplevelse og erfaring som de har gjort seg når de lærte den kunsten å lese med fingrene. I min studie velger jeg å se på hvordan blindblitte personer bruker sin leseerfaring og forkunnskap fra svartskriftlesing (trykte bokstaver) og hvordan de opplever og ser på overgangen mellom disse lesespråkene. Jeg tar også med hvordan din ser på sin motivasjon, selvoppfatning og mestring i en ny livssituasjon. Oppgavens problemstilling er følgende: Hvordan opplever blindblitte personer å lære seg punktskrift? Studien har tatt utgangspunkt i kvalitativ forskningstilnærming hvor datainnsamling har vært igjennom fem semistrukturert intervjuer med voksne blindblitte personer. Funnene som studien viser er at informanten hadde ulike forventninger til sitt første møte med fenomenet, noen var åpne og så med engang mulighetene den nye kunnskapen ville gi mens andre trengte mer tid. Informantene ga tydelig uttrykk for at de dro nytte av sitt forhold til trykte bokstaver og ord i overgangen mellom disse to lesespråkene. De fortalte grundig om sine erfaringer og hvordan de hadde gjort sammenligninger og assosiasjoner mellom svartskriftbokstaver og punktbokstaver. Motivasjon til å starte på opplæringen, positiv innstilling, tålmodighet og utholdenhet var også av stor betydning for mine informanter og viktig som drivkraft. Å delta i rehabiliteringsprogram og møte andre som var i lik situasjon betydde mye for dem. Ikke minst det å oppleve mestring, tilhørighet til gruppen og få informasjon og tilgang til det sosiale miljøet