Collaborative design management

The Last Planner System (LPS) har blitt implementert både i prosjekterings- og i produksjonsprosessen i prosjekter. I den forbindelse har det vært stilt spørsmål om LPS i prosjektering må endres og tilpasses mer prosjekteringsprosessen, på grunn av forskjellen det er mellom prosjektering og produksjon. Den norske entreprenøren Veidekke har utviklet en metode basert på LPS for bruk i prosjektering, kalt Involverende planlegging i prosjektering (IPP). Denne prosessrapporten og artikkelen ser på hvordan IPP fungerer i praksis ved å gjøre en casestudie av to prosjekter der metoden har vært tatt i bruk. Der vi sammenligner original metoden LPS med IPP, og ser hva som skiller de, om det er noen mangler med metoden IPP, sammenlignet med LPS. Artikkelen er skrevet i forbindelse med International Group for Lean Construction (IGLC) konferansen, som skal holdes i Oslo i år. I artikkelen presenteres hovedfunnene av studien. Prosessrapporten derimot er ment som et tillegg til artikkelen. Den går mer inn på hva som er arbeidet bak artikkelen, hvilke metoder som er brukt og tar med data som ikke var plass i artikkelen. En kan på en måte si at de utfyller hverandre, der prosessrapporten er et slags sikkerhetsnett til artikkelen. Gjennom en kvalitativ intervjurunde med aktuelle medarbeidere i Veidekke, fant en svar på hvordan metoden deres er praktisert, og hva som skiller denne metoden fra LPS. Det gjøres og et litteraturstudie i forhold til hva LPS er, og hvilke resultater som er oppnådd internasjonalt med anvendelse av LPS i prosjektering. Tilslutt ses det på hvilke resultater de to prosjektene har oppnådd i forhold til Prosent Planlagt Utført (PPU) målinger. Målingene er en del av den kvantitative studien i oppgaven. Resultatene som ble funnet med bruk av IPP viser at denne metoden har ført til bedre kommunikasjon og samarbeid i prosjekteringsgruppen, samt en mer helhetlig forståelse og engasjement til prosjektet. Det er også indikasjoner på at metodikken fører til en mer effektiv og kontrollert prosjekteringsprosess, som i sin tur har positive påvirkning på produksjonsprosessen. Selv om vi har sett positive effekter med bruk av metoden, har vi også funnet mangler innenfor enkelte områder. Spesielt mangelen på en formalisert ukeplan, der det settes opp hva som skal gjøres i detalj den neste uken. Det mangler og en praktisk tilnærming for utførelse av hindringsanalyse, samt en innføring av PPC målinger som med fordel kunne blitt lagt til metoden