Hard og kvass, eller mild og gild? : En studie av fire skipsrederes nekrologer

Da industrien for alvor grep tak i Norge rundt 1870 fikk skipsfarten vind i seilene. Blant de største eksportvarene var trevirke, der mengder av tremasse ble fraktet til England for bruk i papirindustrien.2 Skipsfarten var essensiell for å kunne opprettholde handel mellom landene, og for å kunne holde produksjonen av varer i gang. I perioden mellom 1820 – 1880 økte Norges handelsflåte fra 284 000 nettotonn til hele 1,5 millioner nettotonn. I spissen for skipsfartsveksten var blant annet vestlandsbyene Bergen og Stavanger.3Haugesund, som er lokalisert midt imellom Bergen og Stavanger, ble grunnlagt på fiske- og sjøfartsnæringene. Byen ligger vest i havgapet, og er kjent for sin sterke tilknytning til sildefisket. I moderne tid har næringsgrunnlaget utviklet seg til å også å gjelde industri og skipsfart, og byen har fostret mange suksessrike rederivirksomheter.4 Et av rederiene som skiller seg ut i mengden av næringsdrivende fra tidlig 1900-tall, er Brummenæs & Torgersen rederi. På en auksjon 1909 kjøper de to kvinnene ved navn Hanna Brummenæs og Bertha Torgersen dampskipet D/S «Goval», og med dette starter de landets, om ikke verdens, første kvinnelige rederi. Kvinnene gjorde stor suksess som forretningsdrivende, og var på et tidspunkt det femte største rederiet i Haugesund. Men, hvordan oppfattet samfunnet i Haugesund de kvinnelige rederne? Jamstiltes de mannlige redere fra samme periode? Denne oppgaven undersøker hvordan ettermælet til fire redere er utformet. Spilte kjønn noen rolle for hvordan de framstiltes etter sin død, eller var det prestasjonene personene stod for i livet som var det viktigste