Hverdagslivsperspektiv i barnevernet? En kvalitativ studie av mødres erfarte hverdagsliv

Avhandlingens formål er å undersøke hvordan foreldre i barnevernet med kompleks problematikk erfarer sitt hverdagsliv. Mye tyder på at det i senere tid har oppstått et politisk og faglig spenningsfelt i barnevernet med mer vekt på risikoperspektivet for å ivareta barnets beste, fremfor et velferdsorientert fokus på hva som kan støtte og fremme stabilitet i familien. Det er få studier innen barnevernsforskning som har vært opptatt av hverdagslivet til familiene i barnevernet. Dette aktualiserer spørsmål om barnevernstjenesten har tilstrekkelig tilgang til den kunnskapen de trenger for å kunne gi riktig type hjelp til barna og deres familier. Et utvidet kunnskapsgrunnlag omkring hvordan hverdagen til familier i barnevernet erfares, vil kunne ha betydning for hvordan sosialt arbeid bør innrettes for å møte vår tids sosiale problem. Forskningsspørsmål for undersøkelsen er: Hvordan erfarer mødre i barnevernet med kompleks problematikk sitt hverdagsliv, og hvordan kan erfaringene forstås i et hverdagslivsperspektiv? Forskningen er inspirert av en fenomenologisk hermeneutisk tilnærming, som sammen med hverdagslivsperspektivet har vært grunnleggende for utforming og metodisk gjennomføring av studien. Undersøkelsen baseres på et informantgrunnlag av fem mødre med tjenester fra barnevernet. Mødrene ble først telefonintervjuet daglig i inntil en uke, og avslutningsvis intervjuet personlig en gang. Datagrunnlaget består av tilsammen 22 telefonintervju og 5 personlige intervju. Studiens funn viser at mødrenes behov for økt kompensatorisk hjelp i hverdagen ikke dekkes av barnevernets strukturerte tiltak. Hverdagslivsperspektivets kontekstualisering av mødrenes belastninger og behov impliserer noe mer enn fokus på risiko. For å oppnå tilstrekkelige helhetlige perspektiver og tilnærminger til familienes komplekse utfordringer i hverdagslivet, er denne studiens konklusjon at hverdagslivsperspektivet kontekstualiserer familienes reelle hjelpebehov i større grad enn risikoperspektivet gjør. Funnene kan bidra til ytterligere kunnskap om generelle trekk ved hverdagslivet til familier med komplekse problemer i barnevernet. Studien gir grunnlag for ytterligere forskning og utforsking av hverdagslivet som empirisk arena og sensitiverende begrep, for å oppnå utvidet kunnskap og kontekstuell forståelse av barneverns familiers belastninger og behov