Tiltaksorientert overvåking i vannområde Mjøsa. Årsrapport for 2020

Prosjektleder Jan-Erik ThraneEutrofitilstanden i Mjøsa er sterkt forbedret siden 1970- og 80-tallet. Økologisk tilstand i 2020 mht. effekter av næringssalter var god på hovedstasjonen Skreia, ved Kise og ved Brøttum, men moderat i Furnesfjorden. Samlet økologisk tilstand siste tre år (2018- 2020) var lavere enn forrige treårsperiode (2015-2017) på alle stasjoner utenom Brøttum. Skreia, Kise og Brøttum var i nedre del av god tilstand og Furnesfjorden i moderat tilsand. Denne nedgangen, kombinert med oppblomstringen av cyanobakterier i 2019, kan være tegn på forverring av eutrofitilstanden og indikerer behov for tiltak for å redusere tilførslene av fosfor til Mjøsa. De tre siste årene har det vært uvanlig mye dyreplankton i Mjøsa, selv om mengden i 2020 var noe lavere enn i 2018-2019. Samlet elvetilførsel av total-fosfor til Mjøsa i 2020 ble estimert til 94 tonn, hvor Lågen bidro med ca. 70%. Fosforkonsentrasjonen i tilløpselvene viste god/svært god tilstand, men nivåene av nitrogen og E.coli var generelt høye, unntatt i Lågen. Jordbruk er den største kilden til total-fosfor i elvene, mens avløp bidrar med mest biotilgjengelig fosfor. Økologisk tilstand var moderat i nedre del av Brumunda, Gausa v. Vesleelva og nedre deler av Mesna. I nedre del av Gausa, øvre deler av Brumunda og Mesna, samt hele Moelva, var økologisk tilstand god eller svært god. Nivåene av miljøgifter i vann og fisk fra Brumunda og Mesna var under EQSverdiene med unntak av kvikksølv og PBDE i fisk.publishedVersio