Fanget mellom to avhengigheter - En kvalitativ studie av rusavhengiges forhold til velferdsstaten gjennom deres bruk av gatenære tilbud

Sammendrag: Formålet med denne masteroppgaven er å undersøke hvordan rusavhengiges forholder seg til velferdsstaten. Studien er basert på et kvalitativt forskningsdesign; en etnografisk inspirert goalong. Der jeg fulgte fem nåværende eller forhenværende rusavhengige gjennom deres hverdag, og i deres bruk av gatenære tilbud. Problemstillingen for oppgaven, er: hvordan forholder rusavhengige seg til velferdsstaten? Det teoretiske rammeverket består av Esping-Andersens (1990) typologisering av velferdskapitalisme, Bourdieus (1993) konsept om «statens venstre og høyre hånd», Foucaults (2008) skissering av statens autoritative funksjon gjennom konseptet biopolitikk, og til slutt et perspektiv på utenforskapet gjennom Beckers (1963) forståelse av sosiale avvik, og Marx & Engels (2004) skissering av begrepet «lumpenproletariat». Studien fremhever at rusavhengige er kritiske til- men samtidig er avhengige av velferdsstaten. Denne dissonansen kommer til syne i måten informantene foretrekker ikkestatlige tilbud i hverdagen, men likevel uttrykker en tydelig avhengighet av velferdsstatens goder; som økonomi, medisiner og hjelp til bolig. Informantene uttrykker en frykt og misnøye med å bli kontrollert av velferdstilbudene som skal behandle dem. De opplever at kategoriseringen av rusavhengighet som en sykdom, legitimeres av staten for å gripe inn i livene deres. Dette gjør seg tydelig i deres ambivalente forhold til legemiddelassistert rehabilitering (LAR), der de føler at de kontrolleres gjennom regelmessige blod- og urinprøver. I studien argumenterer jeg for at statens politiske håndtering av rusavhengige bidrar til informantenes ambivalente forhold til velferdsstaten. De er avhengig av tilbudene – men motsetter seg den velferdsstatlige operasjonaliseringen. Dette er interessant tatt i betraktning rusreformen «Fra straff til hjelp» som tilrettelegger for endring i myndighetenes reaksjoner på rusavhengige (NOU 2019: 26), Konsekvensen av denne ambivalensen fører til at informantene blir fanget mellom av sine to avhengigheter. Avslutningsvis stiller jeg spørsmålet om velferdsstatens roller som den disiplinerende aktør og pleiende behandler lar seg forene i møte med rusavhengige