Kartlegging av klippeblåvinge Scolitantides orion i Norge 2020

Endrestøl, A., Bengtson, R. & Dahle, A. 2021. Kartlegging av klippeblåvinge Scolitantides orion i Norge 2020. NINA Rapport 1984. Norsk institutt for naturforskning. Klippeblåvinge Scolitantides orion er en av vårt lands mest sjeldne og truede dagsommerfugler. Ifølge Norsk rødliste for arter 2015, er klippeblåvinge vurdert som kritisk truet (CR). Dette skyldes at man har hatt en kraftig tilbakegang i artens utbredelsesområde i Norge, og at nyere kartlegging av gamle og andre potensielle lokaliteter ikke har resultert i noen nye forekomster av sommerfuglen – med unntak av én ny lokalitet i Sponvika ved Svinesund i Halden kommune i 2017. Arten er også en prioritert art etter naturmangfoldloven. Rapporten oppsummerer funn av klippeblåvinge ved Torpbukta, Monolittbruddet, Hov, Nokkedal, og Sponvika i Halden kommune i 2020. Det ble også gjort søk etter arten på flere lokaliteter i Halden, Hvaler, Bamble, Risør, Tvedestrand og Arendal kommuner i 2020, men ingen tegn til arten ble funnet på disse lokalitetene. Ved området Torpbukta og omegn i Halden ble det i 2020 funnet 83 egg og 13 larver av klippeblåvinge. Dette er rekordlavt for alle årene overvåkingen har foregått. Langs Hovsveien ble det funnet 31 egg og 10 larver, mens det ved Nokkedal ble funnet 19 egg og 11 larver. Vi påviste 17 egg og seks larver av klippeblåvinge ved Monolittbruddet (inkludert Sveen). I Sponvika påviste vi 42 egg og 15 larver. Der ble det for øvrig funnet klippeblåvinge over et større område enn tidligere år. Totalt ble det funnet 194 egg og 55 larver av klippeblåvinge i Halden i 2020 mot 406 egg og seks larver i 2019. Også i 2020 talte vi opp smørbukkplanter og egg av klippeblåvinge innenfor to 25 m2-ruter. Vi ser at antall planter varierer en del over år, mens antall egg har gått ned frem til 2015 og variert noe etter det. Vi mener for øvrig at disse tellingene i rutene uansett ikke gir et godt bilde av situasjonen i området som helhet. I 2020 ble det samlet inn totalt 55 individer av maur på larver av klippeblåvinge (20 prøver totalt). To av artene var ikke tidligere registrert; rovmaur Formica sanguinea ble påvist ved Nokkedal, mens glatt skogmaur Formica polyctena ble funnet ved Monolittbruddet. Vi har til nå derfor påvist 13 arter av maur (fem slekter) på larver av klippeblåvinge, i tillegg til én art på/ved egg av klippeblåvinge. Dette gjelder da totalt for prosjektet i Halden og Tvedestrand i perioden 2010–2020. Klimadata (temperatur og nedbør) vil trolig kunne forklare mye av variasjonene vi ser i forekomster i eggantall. Likevel finner vi kun tendenser til at sommertemperaturen er korrelert med eggantall. Også vinterfuktigheten ser muligens ut til å kunne påvirke overlevelsen, men dette er diskutabelt. Vi anbefaler en videre oppfølging av overvåkingen av klippeblåvinge i Halden kommune, og spesielt for området Torpbukta–«Steinbruddet [N]» som er totalkartlagt årlig fra og med 2012