ECMO eller Impella ved akutt hjertesvikt - en litteraturstudie

Innledning Formålet med denne oppgaven er å systematiseres dokumentasjonsgrunnlaget for bruk av ECMO og/eller Impella ved de tre angitte presentasjonene av akutt hjertesvikt (kardiogent sjokk, postkardiotomisjokk og hjertestans). I denne oppgaven vil foreliggende litteratur vurderes for å finne om man bedre kan selektere pasienter til det pumpesystemet som vil gi størst kliniske effekt av behandlingen. Endepunktet som sammenlignes er 30-dagers mortalitet. Sekundære endepunkter er prognostiske og beskyttende faktorer for død innen 30 dager. Materiale og metode Det ble gjort et systematisk litterstursøk i MedLine og PubMed. Søket bestod av MeSH-termer (Medical subject headings) hvor det var tilgjengelig. Der MeSH-termer ikke fantes ble det søkt etter nøkkelord i tittel og sammendrag for å finne alle relevante artikler. Søket ble kjørt gjentatte ganger for å fange opp ny forskning. Siste søk ble kjørt 18.08.2020. Søket ble begrenset til voksne (19+ år) og i tidsperiode 2005 til i dag. 97 artikler ble identifisert, og 24 inkludert etter gjennomgang av sammendrag og fulltekst. Resultater Flertallet av inkluderte studier er retrospektive kohorter, og inklusjonskriterier, definisjoner og registrert datagrunnlag var svært heterogent både innad i og mellom gruppene med ulike former akutt hjertesvikt. (Skal jeg skrive noe om komplikasjoner og utfall her? Hva er egentlig relevant å sette inn i denne delen?) Konklusjon Evidensgrunnlaget for bruk av MCS ved akutt hjertesvikt er svakt, noe som reflekterer hvor vanskelig det er å gjøre gode studier hos pasienter med akutte livstruende sykdommer. Det trengs flere større RCT for å kunne konkludere anbefalt behandling med MCS ved kardiogent sjokk, postkardiotomisjokk og akutt hjertestans