Sekundærprofylakse etter hjerteinfarkt – Hva gjøres for å oppnå behandlingsmålene?

Bakgrunn: Akutt hjerteinfarkt er en ledende årsak til morbiditet og mortalitet på verdensbasis. Til tross for bedring i prognose etter gjennomgått infarkt, har man sett at mange av de som overlever ett hjerteinfarkt gjennomgår en ny kardiovaskulær hendelse. Det foreligger klare retningslinjer og god kunnskap om sekundærprofylakse uten at dette ser ut til å fungere tilstrekkelig i praksis, hverken i Norge eller i Europa. Formålet med denne oppgaven er å undersøke hva NLSH Bodø gjør for at pasienter innlagt med hjerteinfarkt skal nå behandlingsmålene for sekundærprofylakse. Materiale og metode: Studien er en retrospektiv kvalitetssikringsstudie som inkluderer et utvalg pasienter med ICD-10 kode I21x «akutt hjerteinfarkt» utskrevet fra NLSH Bodø i 2017. Data ble innhentet ved gjennomgang av journaler og blodprøvesvar i DIPS. 150 journaler ble gjennomgått og etter eksklusjon basert på forhåndsbestemte kriterier sto vi igjen med 102 pasientinnleggelser. Enkle utregninger ble gjort i Excel før datamaterialet ble overført til SPSS for sammenligning av ulike grupper ved bruk av t-test, kji-kvadrattest og fisher exact test. Resultat: Gjennomsnittsalderen ved hjerteinfarkt var 72,1 år. 33,3% av de som røykte ved innkomst hadde dokumentert anbefalt røykeslutt i epikrise. Hos 7,8% var det dokumentert at de hadde fått råd om fysisk aktivitet og hos 5,9% om kostholdsråd. 27,5% ble henvist til lærings- og mestringskurs. Blant pasienter med hypertensjon ved innleggelse sto 86,7% på antihypertensiva ved utskrivelse. 58,1% av de som sto på antihypertensiva ved utskrivelse var henvist til blodtrykkskontroll hos fastlege. 96,1% sto på platehemmende behandling og 75,4% på statiner ved utskrivelse. 35,5% oppfylte behandlingsmål for LDL i løpet av 12 måneder etter infarkt. Av diabetespasientene hadde 18,8% HbA1c innenfor behandlingsmål i løpet av 6 måneder og 25% i løpet av 12 måneder. Konklusjon: Flertallet av et utvalg pasienter innlagt ved NLSH Bodø med hjerteinfarkt i 2017 fikk i ikke råd om livsstilsendringer og ble heller ikke henvist til hjerteskole. En stor andel fikk medikamentell behandling etter retningslinjene. Til tross for dette var det langt fra alle som oppnådde de behandlingsmålene vi undersøkte. Sekundærprofylakse fortjener økt fokus i dagens medisinske praksis, spesielt den ikke-medikamentelle delen av behandlingen