Vinter og vår i vannets verden : Arkeologi om økologi og jordbrukskosmologi

Den nordiske vinteren har dominert og definert alle jordbrukssamfunn i det kalde nord fra tidenes morgen. Kontinuiteten fra innhøstingen gjennom vinter og vår til årets nye vekstsesong var den viktigste kilden til liv. Vannets verden var ritualisert hvor de store ofringene fant sted i forhold til årstidssyklusene. Den hjemlige kulten rundt høytidene hadde som mål å aktivere og intensivere immanente makter i naturen, som kunne overvinne vinterens kalde jerngrep. I vannets kilder og jordens fruktbare grunn lå krefter og forfedre som spiste snøen og vinteren nedenfra lenge før vårsolen smeltet snø og frost. Fossefall og spesielle kilder frøs aldri til is selv på de kaldeste vinterdagene. Disse underjordiske kildene med livgivende strømmer og motstridende natur, som beviste at de var sterkere enn den mektigste og forødende kulden, var kjernen i kult og kosmologi. I denne verden av vann var ofringer av mennesker og dyr ekstreme ritualer hvor bønder forsøkte å aktivere og kontrollere enda mektigere makter