Negotiation roles in the urban growth agreement for Oslo and Akershus

Dette er ein casestudie av korleis avtalepartane spelte ut si rolle i forhandlingane om byvekstavtale for Oslo og Akershus. Osloregionen står overfor utfordringar som befolkningsvekst, auke i personbiltrafikk og miljøforureining. For å løyse desse utfordringane har det blitt inngått ein byvekstavtale for Oslo og Akershus, som skal sikre heilskapleg planlegging på tvers av administrative grenser, styringsnivå og sektorar. Byvekstavtalen endrar forholdet mellom ulike offentlege myndigheiter og skaper nye forventningar til korleis desse skal spele ut sin rolle. Studien tar utgangspunkt i teoriar om hierarkisk styringslogikk og urban avtalebasert styringslogikk. Ved å studere korleis rolleforventningane har endra seg i desse logikkane undersøker eg i denne studien korleis desse kan kome i konflikt med kvarandre. Gjennom intervju med representantar frå ulike avtalepartar i byvekstavtalen for Oslo og Akershus, har eg sett korleis dei ulike rolleforventningane kan skape spenningar i forhandlingsprosessen som leia fram til ein byvekstavtale. Studien viser at forventningar om eigenskapar som forhandlingserfaring, fordelingssensitivitet, smidigheit og forankringsforståing i forhandlingar kan kome i konflikt med forventningar som ligg i den hierarkiske styringslogikken om partipolitisk leiarskap og sektorplanlegging. Partanes moglegheit til å vise fordelingssensitivitet og smidigheit viser seg å vere spesielt viktige eigenskapar for å kome til einigheit i forhandlingane. Studien avdekker utfordringar ved at ikkje alle partane er med i dei parallelle forhandlingar om Oslopakke 3, ettersom dette gir dårlegare føresetnadar til å forhandle i byvekstavtalen. Ein annan utfordring som blir avdekka er oppfatninga av fylkeskommunen som ei overkommune i forhandlingane. Vidare viser studien korleis representantanes forankringsarbeid får følgjer for avtalens legitimitet. Til tross for at forhandlingane var lukka, utan moglegheit for innsyn eller medverking frå offentlegheita, er avtalens legitimitet bevart gjennom forankringsrutiner i heimkommunen, og primært gjennom forankring i eksisterande lokale, regionale og nasjonale planar.This thesis is a case study of how different parties played their roles in the negotiations over a urban growth agreement for Oslo and Akershus. The Oslo region is facing challenges such as population growth, increase in private car use and environmental degradation. To address these challenges a urban growth agreement has been struck for Oslo and Akershus. This agreement aims to ensure that planning across administrative borders, governing levels and sectoral divides have a holistic approach. The city-growth agreement alters the relations between public authorities and creates new expectations to how different government parties should fill their roles. The theoretical departure of the study is hierarchical logics of governing, and urban agreementbased logics of governing. By studying how different anticipations to different roles have changed within such logics, I investigate how these changing role expectations can come into conflict with each other. Through interviews with representatives of different agreement parties in the urban growth agreement for Oslo and Akershus, I have observed how different role expectations can create tensions in the processes leading up to a city-growth agreement. The study demonstrates that expectations about properties such as negotiation experience, distributional balance sensitivity, flexibility and comprehensions of embeddedness in negotiations can come into conflict with existing expectations present in hierarchical logic of governing in party-political leadership and sectoral planning. The parties’ abilities to display distributional balance sensitivity and flexibility prove to be particularly important qualities to reach agreement through bargaining. The study display how differing access to other regional collaborations like Oslopakke 3 can be a challenge for some municipalities. The study also reveals how the role of the county municipality lacks embedding in the municipalities of Akershus. Further, the study displays how the representatives’ effort to establish embeddedness have consequences for the perceived legitimacy of the agreement. Even though negotiations were conducted behind closed doors, without public transparency or opportunities for the public to affect the process, agreement legitimacy was maintained through embeddedness in preexisting local, regional and national plans.M-BYRE