‘Kunsten å levere i barnehagen‘: Hvordan unge norsk–somaliske foreldre fremfører etnisitet for å unngå meldinger til barnevernet

Denne artikkelen bygger på en etnografisk studie av somaliske foreldre i Oslo, om deres syn på det norske barnevernet. I denne artikkelen utforsker vi hvordan unge andregenerasjons foreldre fremstiller en norsk middelklasseidentitet i interaksjonen med skole- og barnehagepersonell. Skoler og barnehager er juridisk forpliktet til å rapportere til barnevernet hvis de mistenker omsorgssvikt. Vi bygger på Goffman, og analyserer hvordan foreldre utfører disse møtene, og de nitide forberedelser. Disse forberedelsene handler om å motarbeide etniske stigma, og mye om å unngå meldinger til barnevernet. Arbeidet vårt gir bidrag til flere forskningsfelt. Til studier av barnevern og etnisitet, viser vi at skepsisen til barnevernet er knyttet til mistanke om fordommer basert på synlig etnisitet eller rase. For å forstå anstrengte forhold mellom migranter og barnevernet, viser vi videre hvordan problemer strekker seg langt utover møtet mellom saksbehandlere og brukere, da de også stammer fra samhandling med tilstøtende institusjoner. Til forskning om etniske relasjoner mer generelt, argumenterer vi for at studiet av ‘performance’ av etnisitet må innlemme institusjonelle kontekster, slik som skoler, barnehager og barnevern.This paper departs from an ethnography of Somali parents in Oslo, Norway, which examined perceptions of the Child Welfare Services (CWS). We explore how young second-generation parents portray middle class identities when they interact with school and kindergarten personnel. These are institutions under legal obligation to report to the CWS if they suspect neglect of children. Drawing on Goffman, we analyse how parents conduct and meticulously prepare for encounters with school and kindergarten personnel. These preparations pertain to countering ethnic stigma and avoiding racial scrutiny, in large part to avoid referrals to the CWS. Our paper makes the following contributions. In the study of child welfare and ethnicity, we stress the importance of visible ethnicity – or ‘race’ – and show how scepticism of CWS derives from suspicions of racial prejudice; strained relations between migrants and the CWS extend far beyond interactions between caseworkers and clients as they also stem from interactions with adjacent institutions. Regarding the study of ethnic relations, we argue that understanding performance of ethnicity requires inclusion of institutional contexts, such as the schools, kindergartens and the CWS.publishedVersio