Gaming – en kvalitativ studie av familieterapeuters tilnærming til barn og ungdom med dataspillproblematikk

I denne studien har jeg hatt til hensikt å belyse familieterapeuters beskrivelse av deres terapeutiske tilnærming til barn og ungdommer med dataspillproblematikk. Studiens problemstilling er «Hvordan beskriver familieterapeuter i psykisk helsevern sin terapeutiske tilnærming til barn og ungdom med dataspillproblematikk?». Jeg har formulert tre forskningsspørsmål knyttet til problemstillingen: 1) Hvilke muligheter ser familieterapeutene i sin tilnærming til barn og ungdom med dataspillproblematikk? 2) Hva utfordrer familieterapeutene i sin tilnærming til barn og ungdom med dataspillproblematikk? 3) Hvordan kan den nye diagnosen Gaming disorder påvirke forløpet i behandlingen av barn og ungdom i psykisk helsevern (WHO, 2018)? For å besvare forskningsspørsmålene relatert til studiens problemstilling har jeg benyttet meg av kvalitative, semistrukturerte livsverdenintervju når jeg har intervjuet de fire informantene (Kvale & Brinkmann, 2015). Informantenes arbeidskontekst har vært at de arbeider som familieterapeuter i spesialisthelsetjenesten i Barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk (BUP), eller har minst 2 års erfaring med arbeid fra spesialisthelsetjenesten for barn og unge. Studien er skrevet fra et fenomenologisk og hermeneutisk vitenskapelig ståsted. Jeg har benyttet Interpretative Phenomenological Analysis (IPA) som metode, inspirert av Smith, Flowers & Larkin i dataanalysen (Smith, Flowers & Larkin, 2009). Dataanalysen har resultert i fire hovedfunn, med totalt ni tilhørende underfunn. De fire hovedfunnene er som følger: 1) Nysgjerrighet og anerkjennelse hos terapeuten møter forventninger om å fikse et problem 2) Dataspillproblematikk, et uttrykk for en mer sammensatt problematikk 3) Tverrfaglig samarbeid med skole og barnevern kan være utfordrende i arbeidet med dataspillproblematikk 4) Diskurser som dominerende rettesnorer Funnene i studien viste til familieterapeutenes vektlegging av en nysgjerrig og åpen holdning i møte med barna eller ungdommene, og deres omsorgspersoner i møte med dataspillproblematikk. Utfordringer knyttet til forventninger om terapeutene som eksperter, og tidsbegrensninger i forhold til å skulle løse et problem, ble belyst. Funnene viste også kompleksitet i problemhistoriene, der flere, ulike problemstillinger trådte frem. Tverrfaglig samarbeid med faginstansene skole og barnevern bød på utfordringer, i forhold til profesjonenes ulike tilnærminger til de aktuelle barna og ungdommene. Funnene viste til diskurser som dominerende rettesnorer for familienes praksis i forhold til barnas dataspilling. Funnene ble drøftet i forhold til empiri og relevant teori knyttet til fagfeltet, samt nyere forskning relatert til fenomenet dataspilling