Spiseforstyrrelser og sosial ulikhet. Spiseforstyrrelser sett ut fra et samfunnsvitenskapelig perspektiv

Konteksten er avgjørende for våre holdninger til mat, skjønnhet og kroppsidealer. Spiseforstyrrelser er spesielt komplekse lidelser, som utvikles gradvis over tid. Jeg har formulert problemstillingen: Er spiseforstyrrelser blant ungdom i ungdomsskolen og videregående skole mer utbredt i noen sosiale grupper enn i andre? Det er brukt kvantitative metoder for å utforske denne, basert på datamateriell fra Ungdata-undersøkelsen. I oppgaven kom det frem at andelen som har, eller står i fare for å utvikle, spiseforstyrrelser er rundt 20%, noe som er høyere enn antatt. Mine funn viser at har skjedd en utjevning mellom kjønnene, men det å være kvinne utgjør fortsatt en økt risiko for spiseforstyrrelser. Jeg har sett på Bourdieus tre kapitalformer. Med tanke på «økonomisk kapital» er ikke spiseforstyrrelser lenger «de rike pikers lidelse». Derimot kom jeg frem til at det å komme fra hjem med dårligere råd, utgjør en svak økning i sannsynligheten for å utvikle spiseforstyrrelser. Sammenhengen mellom «kulturell kapital» og spiseforstyrrelser ble vanskeliggjort av metodiske utfordringer. Funnene antyder en samvariasjon, men den er svært svak og retningen uviss. Det er tre indikatorer knyttet til «sosial kapital» som viste en svak økning i sannsynligheten for å utvikle spiseforstyrrelser: Mobbing, høyt konfliktnivå i familien og å ha tilhørighet i miljøer som har stort fokus på utseende, moteklær og «likes». Et godt selvbilde gir en sterk beskyttelse mot utvikling av spiseforstyrrelser. Det å være fornøyd med omgivelsene og seg selv gir også en viss beskyttelse. Utvalget for denne undersøkelse var ungdommer fra 30 av landets kommuner, ingen av storbyene var representert. Dette svekker undersøkelsen generaliserbarhe