Mestringsorientert ledelse fra midten

Norsk: Denne oppgaven handler om mellomlederen i videregående skole, sett fra ulike perspektiver rettet mot elevenes gjennomføring og læringsutbytte. Hensikten med de artiklene og denne masteroppgaven har utgangspunkt i de kvalitative resultatene fra elevundersøkelsen og hvordan lave resultater kan settes i sammenheng med mellomlederen sin funksjon i en videregående skole. Mellomlederen sin funksjon rettet mot elevenes resultater er godt forankret i både nasjonal og internasjonal utdanningsforskning, dette blir belyst i oppgaven (Hattie, 2013). Ifølge forskning har ledelse av lærerens læring stor effekt på elevenes resultater (Robinson, 2015). Dette er teorier som settes i sammenheng med funn fra elevundersøkelsen Hjernen og Hjertet og kvalitative intervjuer med avdelingsledere og kontaktlærere. Overordnet problemstillingen: Hvilket mønster er det mellom avdelingsleders rolle, elevenes gjennomføring og læringsutbytte i videregående opplæring». Forskningsspørsmål fra to artikler er grunnlaget for den problemstillingen som kommer frem i denne oppgaven. Artikkel 1 omhandler samarbeidet mellom avdelingsleder og kontaktlærer sett i lys av elevenes gjennomføring. Artikkel 2 belyser avdelingsleder sin påvirkning på vurdering for læring basert på elevundersøkelsen som sekundærdata (Nordahl, 2015). Artiklene er bygd på resultater fra elevundersøkelsen som sekundærdata og intervjuer som primærdata. Samlet blir disse metodene benyttet som mixed methods i artiklene (Coen, Manion & Morrison, 2018). Sentrale funn fra de kvantitative undersøkelsene fra artiklene gjort i denne oppgaven var at skolen i stor grad bærer preg av løse koplinger i ledergruppen og stort press på mellomledere. Andre funn som kommer frem er at det i liten grad blir benyttet forskningsbasert kunnskap og elevundersøkelsen stort sett er et statisk dokument som er lite kjent blant lærerne. Som et resultat av funnene kan det sies at skolens mellomleder med fordel kan være tettere på i en koplet organisasjon der forskningsbasert kunnskap blir anvendt mot et pedagogisk forbedringsarbeid