Boplass fra eldre steinalder, dyrkningsspor og gravrøys fra eldre jernalder. Kise, 11/1, Skien, Telemark.

I tidsrommet 24.9 – 2.11.2018 foretok Kulturhistorisk museum, UiO en arkeologisk utgravning på Gromstul, Skien k., Telemark. Bakgrunnen for utgravningen var ny reguleringsplan i forbindelse med utbygging av et datalagringssenter med tilhørende trasé for nytt høyspenningsanlegg. Undersøkelsen omfattet en steinalderlokalitet (id 230650), samt en rydningsrøyslokalitet (id 231884) fra jernalder som også omfattet en gravrøys (id 231866), en hulvei (id 231868), et funnområde for keramikk (id 231929) og en yngre kullmile (id 230922). Undersøkelsesområdet lå i småkupert utmark med skogvegetasjon preget av skogdrift helt opp til nyere tid. Steinalderlokaliteten ble undersøkt med konvensjonelle metoder, ved innledende maskinell avtorving og påfølgende manuell graving i mekaniske ruter og lag. Det ble gravd 4,65 m3, fordelt på 36,5 m2 i lag 1 og 10 m2 i lag 2. Totalt avtorvet areal var 300 m2. Det ble gjort 57 gjenstandsfunn, hvorav 56 av flint og ett av kvartsitt. Funnene var i liten grad diagnostiske men det er påvist flekketeknikk. En sannsynlig skiveøks av kvartsitt kan tidfeste aktiviteten til første del av eldre steinalder (tidligmesolitikum). Lokaliteten lå mellom 97 og 99 moh., i lys av strandforskyvningskurven for området tilsier dette en bruksfase i tidsrommet ca. 9000 – 8500 f.Kr. hvilket samsvarer med funnet av ensannsynlig skiveøks. Ingen strukturer ble påvist og det ble ikke samlet inn naturvitenskapelige prøver. Rydningsrøyslokaliteten ble undersøkt ved en kombinasjon av maskinell sjakting for å påvise og avgrense dyrkingsflater, og manuell framrensing av røysene for dokumentasjon. Det ble gravd 12 sjakter på tilsammen 350,3 m, mens seks av 14 rydningsrøyser ble framrenset og dokumentert. I tillegg ble 1125 m2 maskinelt avdekket i plan for å avgrense utvalgte dyrkingsområder og søke etter strukturer i undergrunnen, hvorpå det ble påvist et ildsted. Undersøkelsen viste at de fleste flater med løsmasser på lokaliteten var ryddet for stein og benyttet til dyrking i forhistorisk tid. Dateringer av trekull i underkant av dyrkingslagene viser til tre distinkte faser: én med oppstart i overgangen mellom yngre bronsealder og førromersk jernalder ca. 755 – 400 f.Kr., én i midtre del av førromersk jernalder ca. 395 – 200 f.Kr., som dessuten samsvarer med dateringen av ildstedet, samt én fase i folkevandringstid, ca. 410 – 575 e.Kr. Naturvitenskapelige analyser av dyrkingsprofiler fra de tidligste fasene viser spor av gjødsling og sannsynligvis korndyrking. I den yngste fasen er det dokumentert anleggelsen av et konstruert dyrkingslag ved innblanding av blant annet trekull og organisk materiale. Gravrøysa ble gravd stratigrafisk i kvadranter, og viste seg å være sterkt forstyrret av en større trerot og en plyndringsgrop, antatt av eldre dato. Ingen begravelse kunne identifiseres, det er heller ingen gode naturvitenskapelige data eller direkte dateringer fra denne. Ut ifra likheter i keramikkgods funnet i røysa og det daterte ildstedet, samt stratigrafiske forhold og plassering i landskapet, antas røysa å være samtidig med den tidlige dyrkingen på lokaliteten i førromersk jernalder. Funnmaterialet utgjøres av til sammen 18 skår av finmagret keramikk fra gravrøysa og ildstedet. Videre ble hulveien dokumentert ved to snitt og vurdert som mest sannsynlig av yngre eller moderne dato, kullmila avdekket og dokumentert i plan, mens funnområdet for keramikk var forstyrret og ble ikke nærmere undersøkt. Gjenstandsmaterialet fra steinalderlokaliteten er katalogisert under museumsnummer C61507. Gjenstander og prøver fra rydningsrøyslokaliteten og gravrøysa er katalogisert under C61508. Prosjektleder: Steinar Solheim