Åpen grunnlendt kalkmark i Oslofjordområdet. Uttesting av overvåkingsmetodikk og resultater fra 2020

Evju, M., Stabbetorp, O.E., Olsen, S.L., Bratli, H., Often, A. & Bakkestuen, V. 2020. Åpen grunnlendt kalkmark i Oslofjordområdet. Uttesting av overvåkingsmetodikk og resultater fra 2020. NINA Rapport 1910. Norsk institutt for naturforskning. Åpen grunnlendt kalkmark i boreonemoral sone er en naturlig åpen naturtype med urte- og gressrik vegetasjon, sammensatt av de to grunntypene åpen sterkt kalkrik grunnlendt lyngmark (T2-7) og åpen sterkt kalkrik grunnlendt lavmark (T2-8) fra Natur i Norge 2.1. Åpen grunnlendt kalkmark i boreonemoral sone er vurdert å være en sterkt truet naturtype (EN) og har høy forekomst av rødlistede karplanter, sopp og invertebrater. I 2014 ble det foreslått et opplegg for overvåking av naturtypen, og i denne rapporten presenteres en uttesting av overvåkingsopplegget samt innsamling av data for første år i første omløp av overvåking. Prosjektet har som formål å teste og justere metodikk og feltprotokoller for overvåking, gjennomføre datainnsamling i utvalgte overvåkingslokaliteter, og lage foreløpige estimat for antall forekomster, areal og status for tilstand av åpen grunnlendt kalkmark i Oslofjordområdet. Definisjonsområdet omfatter marine avsetningsbergarter mindre enn 500 meter fra kystlinja og lavere enn maksimal høyde for landhevingen siden siste istid. Det består av tre delområder: indre, midtre og ytre Oslofjord. Overvåkingslokalitetene er definert med bruk av SSBs rutenett på 500 × 500 m, og 400 lokaliteter er tilfeldig trukket for undersøkelse i et femårig omløp. I 2020 har de første 80 lokalitetene inngått. Overvåkingslokalitetene ble undersøkt først i GIS med flyfoto, vektorlag over eksisterende polygoner (Naturbase m.m.), observasjoner av habitatspesifikke karplanter lastet ned fra GBIF og flyfoto. I alt 43 lokaliteter ble oppsøkt i felt, der naturtype-forekomster med kartleggingsenhetene T2-C-7 og/eller T2-C-8 ble avgrenset som polygoner, med minsteareal for utfigurering 250 m2. Data ble samlet inn i permanente vegetasjonsruter (0,5 × 0,5 m), en sirkel rundt hver rute (5 m radius) og ved systematiske søk (etter fremmede og rødlistede karplanter). I alt 34 polygoner i 18 lokaliteter ble avgrenset og 220 vegetasjonsruter analysert. Elleve lokaliteter ble ikke feltundersøkt pga. tidsbegrensninger. Bare om lag halvparten av eksisterende Naturbase-forekomster ble avgrenset i overvåkingen, resten tilfredsstilte ikke kriteriene for avgren-sing. I tillegg avgrenset vi fem nye polygoner, to nært kjente forekomster og tre i ruter uten kjente forekomster. Beregninger basert på årets data tilsier at det finnes ca. 470 polygoner av naturtypen innenfor definisjonsområdet, som til sammen dekker et areal på ca. 1 km2 (95 % konfidens-intervall hhv. 292‒666 og 0,52‒1,65 km2). I alt 256 karplanter ble registrert, hvorav 25 rødlistede og 36 fremmede arter med stor økologisk risiko. Omtrent halvparten av de rødlistede og fremmede artene ble bare registrert med systematiske søk gjennom polygonene. Artsrikdom i vegetasjonsrutene var signifikant lavere der dekningen av fremmede arter var høy. Vegetasjonssammensetningen varierte noe mellom indre, midtre og ytre Oslofjord. Et sett med indikatorer for å vurdere økologisk tilstand i naturtypen ble foreslått. En prediksjonsmodell for å predikere sannsynlighet for fremmede karplantearter ble utviklet, med feltinnsamlede data som valideringsdata. Valideringen viste at prediksjonsmodellens sannsynlighetsberegninger korrelerte godt med feltinnsamlede data på antall og mengde fremmede arter. Sannsynligheten for fremmede arter ble beregnet for hele overvåkingens definisjonsområde. Vi anbefaler at overvåkingen fortsetter med samme protokoll, men med tilleggsregistrering av dekning av problemarter. Planlegging av feltarbeid bør starte senest i april 2021, slik at apper for datainnsamling kan tilrettelegges og feltarbeid kan gjennomføres på en mest mulig effektiv måte.Evju, M., Stabbetorp, O.E., Olsen, S.L., Bratli, H., Often, A. & Bakkestuen, V. 2020. Dry calcareous grasslands in the Oslofjord region. A test of monitoring protocols and results for 2020. NINA Report 1910. Norwegian Institute for Nature Research. Dry calcareous grassland is a naturally open, meadow-like nature type with herbaceous vegetation. It occurs on shallow, calcareous soils and is considered an endangered (EN) nature type in Norway. It has high occurrence of red listed vascular plants, fungi and invertebrates. In 2014 a monitoring program was suggested, and in this report a test of this monitoring and the first year of data collection is presented. The objective of the project is to test and adjust monitoring protocols, carry out data collection in selected localities, prepare preliminary estimates of number of occurrences and area and ecological condition of dry calcareous grassland in the Oslofjord region. The area of monitoring is defined as marine sedimentary bedrock in coastal areas directly dependent on the uplift after the last glaciation. A grid of 500 × 500 m was used to sample monitoring localities, and a total of 400 localities were drawn randomly, of which 80 were included in the 2020 monitoring. The localities were first investigated in GIS with vector layers of existing polygons, habitat specific species and orthophotos. A total of 43 localities were field invented and all polygons satisfying the criteria for the nature type were delineated. Data were recorded in permanent plots (0,5 × 0,5 m), a circle around each plot (5 m radius) and through systematic walking through the polygons (red listed and invasive alien vascular plants). A total of 34 polygons in 18 localities were delineated and 220 vegetation plots analyzed. Eleven localities were not field invented due to time constraints. Only about half the existing polygons were delineated in the field, the remaining did not fulfil the criteria. In addition we recorded five new polygons, two in close proximity to existing polygons and three in localities with no existing polygons. Based on 2020 data we estimate approximately 470 polygons of dry calcareous grassland within the area of monitoring, covering a total of 1 km2 (95% confidence intervals 292‒666 and 0.52‒1.65 km2, respectively). A total of 256 vascular plants were recorded, of which 24 were red listed and 36 invasive alien species. About half of the red listed and invasive species were only recorded through systematic searches. Species richness in the vegetation plots was significantly negatively related to cover of invasive alien species. Species composition varied somewhat between inner, middle and outer Oslofjord regions. A set of indicators for assessing eco-logical condition is suggested. A prediction model to predict the probability of invasive alien species was developed, and field recorded data were used to validate the model. The validation showed that model predictions correlated well with field recorded data, and the probability of occurrence of invasive alien spe-cies was predicted for the whole area of monitoring. We recommend a continuation of the monitoring with the implemented monitoring protocol, but with additional recording of “problematic” species. Planning of 2021 work should start no later than April to facilitate apps for data collection and efficient implementation of field work