Når er utryddelse av fremmede karplanter en realistisk målsetning?

Skrindo, A.B., Magnussen, K., Vassvik, L., Stabbetorp, O., Bakkestuen, V., Often, A., Olsen, S.L., Westergaard, K.B., Sandvik, H. & Blaalid, R. 2020. Når er utryddelse av fremmede karplanter en realistisk målsetning? NINA Rapport 1912. Norsk institutt for naturforskning. Fremmede arter kan ha både økologiske, økonomiske og sosiale konsekvenser, og er regnet som en av de største truslene mot verdens biologiske mangfold. Arbeidet met fremmede arter i Norge har fram til nå fulgt den tverrsektorielle strategien fra 2007, der utryddelse løftes fram som et viktig tiltak. Mens det har pågått arbeid med bekjempelse av fremmede karplanter, har imidlertid utryddelse av plantene hatt relativt lite fokus. Denne høsten har Regjeringen vedtatt en ny tiltaksplan for bekjempelse av fremmede organismer. Vårt prosjekt «Når er utryddelse en realistisk målsetning? Fremmede karplanter» tar sikte på å øke kunnskapsgrunnlaget og gi en praktisk tilnærming for å nå målene med tiltak 14 og 15 i den nye tiltaksplanen, som omhandler prioritering av arter. Prosjektet bygger videre på tidligere prosjekter som er gjennomført med tanke på prioritering av innsats mot fremmede arter, i tillegg til kunnskap fra annen internasjonal litteratur. Prosjektet har tre hovedelementer: litteraturstudie med vekt på suksesskriterier for utryddelse, prioriteringslister for realistiske utryddelseskandidater og presentasjon av fremgangsmåte for mulig gjennomføring av et utryddelsesprosjekt. Basert på litteraturstudiets suksesskriterier er utryddelse av fremmede karplanter mulig dersom arten har liten utbredelse, dårlig spredningsevne og bekjempelse av arten er effektiv. I tråd med dette presenterer vi tre prioriteringslister for utryddelse som fordeler seg slik: 1) en liste av arter med svært få kjente forekomster (mindre enn fem registreringer i Artskart), 2) en liste av arter der vi mener usikkerheten i de eksisterende dataene er for stor til at vi kan vurdere dem for utryddelse, og 3) en liste som vi kaller «sortert prioriteringsliste», der artenes rekkefølge avhenger av antall kjente forekomster, antatt forekomstareal, invasjonspotensiale og artenes egenskaper. Lista med få forekomster, og artene som står høyt oppe på den sorterte prioriteringslista, er trolig gode kandidater for utryddelse. Usikkert datagrunnlag gjør at vi trenger mer og bedre data for å skape en mer korrekt og presis rekkefølge for utryddelseskandidater, men sorteringsmetoden kan i tillegg brukes til å prioritere utryddelse i avgrensede områder med færre aktuelle arter. Utryddelsesprosjekter består av kartlegging, bekjempelse og evaluering. Med utgangspunkt i tidligere prosjekters anbefaling og dette prosjektets resultater, presenterer vi en protokoll (i vedlegg) og veiledning for gjennomføring av utryddingsprosjekt. Til slutt foreslår vi noen mulige retninger og peker på viktige kunnskapshull for å sikre en bedre strategi for tiltak mot fremmede arter som kan oppsummeres i følgende punkter: •Det trengs økt kunnskap om - og rapportering av - utbredelsen til fremmede arter for sikrere prioritering. •Det trengs økt kunnskap om metoder for bekjempelse av fremmede arter, særlig med tanke på metodenes effektivitet og kostnader. •Utryddelseskriteriene og den sorterte prioriteringslisten som er utviklet i dette prosjektet, bør videreutvikles og sees i sammenheng med andre pågående og tidligere gjennomførte prosjekter for å komme fram til en helhetlig økologisk og samfunnsøkonomisk tilnærming til prioritering av arter som bør bekjempes – en endelig prioriteringsliste. •Den endelige prioriteringslisten bør rettes inn mot å prioritere tiltak i de mest verdifulle områdene som for eksempel verneområder og truete naturtyper.Skrindo, A.B., Magnussen, K., Vassvik, L., Stabbetorp, O., Bakkestuen, V., Often, A., Olsen, S.L., Westergaard, K.B., Sandvik, H. & Blaalid, R. 2020. When is eradication of alien vascular plants a realistic goal? NINA Report 1912. Norwegian Institute for Nature Research. Alien species may have ecological, economic and societal consequences and are regarded as one of the major threats to global biodiversity. The governmental strategy of Norway from 2007, emphasise eradication as an important management strategy, but the focus on such measures has so far been low. An action plan for the management of alien species was decided by the Norwegian government in 2020. In our project, "When is eradication of alien vascular plants a realistic goal," we aim to improve the knowledge underpinning measures 14 and 15 of this action plan, regarding prioritisation, and to give practical advice on how to reach the goals. The project builds upon previous projects that have focused on prioritizing efforts to combat invasive species. The three main goals of the project are: to review the relevant international literature on success criteria for eradication, create priority lists for the eradication of species, and present a best practice for eradication projects. The literature review indicates that the eradication of alien vascular plants is possible if the species has few occurrences, low dispersal ability, and if effective management measures are available. Consequently, we present three priority lists for eradication: 1) a list of species with fewer than five known occurrences in Norway, 2) a list of species for which the available data are too uncertain, and 3) a "prioritised eradication list", on which species are sorted according to their known occurrences, their estimated total area of occupancy, their invasion potential and certain functional species traits. Species on the first list and species on top of the prioritised eradication list are the most likely candidates for successful eradication. More data should be collected in order to ensure a more correct prioritisation list. The prioritisation protocol is also applicable to spatial scales below the national level. Eradication projects entail mapping, eradication and evaluation. Based on previous studies and results for this project, we present a protocol and guidelines for the implementation of eradication projects. We identify the following knowledge gaps and future steps for ensuring an improved strategy for management efforts against invasive species that can be summed up in the following main messages: •The knowledge of, and reporting on, the distribution of alien species needs to be improved in order to reduce uncertainties about management priorities. •More knowledge on eradication methods of alien vascular plant species is required, especially with regard to efficacy and costs. •The eradication criteria and the prioritised eradication list that have been presented in this project need to be developed further, taking into account other ongoing and previous projects, so that a unified ecological and economic approach can yield a final priority list for eradication. •The final list should also address the prioritisation of valuable areas, such as protected areas or threatened ecosystems