Kommunale pleie- og omsorgstjenester – en studie av eldre med og uten nære pårørende

Befolkningsutviklingen tilsier at det i årene framover vil bli flere eldre med behov for hjelp. Det er stilt spørsmål ved om kommunesektoren vil makte å skaffe nok ressurser til eldreomsorgen, gitt de omsorgsbehovene vi vet vil gjøre seg gjeldende framover. Flere har påpekt at privat omsorg, den formelle og betalte samt den uformelle og ulønnede, trolig må spille en større rolle enn i dag dersom omsorgskabalen skal gå opp. I et slikt perspektiv er det interessant å merke seg anslagene som er gjort på omfanget av ulønnet omsorgsarbeid. Otnes (2013) viser til at ulønnet omsorg utgjorde over 40 prosent av den samlede timeinnsatsen til pleie‐ og omsorg i 2008. Basert på Levekårsundersøkelsen 2008 er det beregnet at det ble utført om lag 96 000 årsverk i ulønnet omsorgsarbeid til syke, eldre og funksjonshemmede i og utenfor husholdningen, mens det ble utført om lag 120 000 årsverk i kommunal pleie‐ og omsorgstjeneste. De kommunale pleie‐ og omsorgstjenestene trekker med andre ord allerede betydelige veksler på de pårørende. Vi er her opptatt av en tilstøtende og ikke mindre viktig problemstilling: Er det en sammenheng mellom hva enkeltindivider mottar av pleie‐ og omsorgstjenester og individets ressurser i form av pårørende (ektefelle og/eller barn)? Er det slik at kommunene bruker pårørende som substitutt til egne tilbud? Gjelder dette i så fall alle typer av tjenester? Disse spørsmålene er relevante i en drøfting av det framtidig behovet for arbeidskraft i pleie‐ og omsorgssektoren. Antallet eldre er forventet å øke, spesielt andelen eldre over 80 år (Holmøy mfl., 2014), noe som vil føre til en økning i andelen enslige eldre. Vi undersøker disse spørsmålene ved å studere om fordelingen av ulike typer kommunale pleie‐ og omsorgstjenester varierer med familesituasjonen til de eldre. Om pårørende avlaster det offentlige tjenestetilbudet, vil vi forvente at personer som er gift eller har barn mottar mindre tjenester enn de som er enslige og/eller ikke har barn, for likt behov.2 I analysene benytter vi individdata fra IPLOS (individbasert pleie‐ og omsorgsstatistikk) for 2008, koblet med individuell informasjon om blant annet utdanning, inntekt og familiesituasjon fra ulike registre i SSB. Så langt vi kjenner til er dette første gang individdata fra IPLOS er koblet mot denne type informasjon, og dette er derfor den første norske studien som kan si noe generelt om sammenhengene mellom mottak av ulike typer pleie‐ og omsorgstjenester og individuelle forhold som familiesituasjon.publishedVersio