Hamsuns I Æventyrland sett i et «grenselandsperspektiv»

At Hamsun er opptatt av grensetematikk, er vel kjent. Han krysser, bryter, oppløser eller trekker opp nye grenser, både geografisk, sjangermessig og biografisk. Hamsuns I Æventyrland. Oplevet og drømt i Kaukasien (1903) er karakteristisk i så måte. Verket beskriver reisen gjennom Russland og Kaukasus, men samtidig følger vi også en reise inn i fortellerens indre natur. I boken finnes ingen reell grense mellom virkelighet og fantasi. Alt er blandet sammen med hamsunsk estetisk kløkt. Grenseperspektivet manifesterer seg i boken på en rekke nivåer. Geografisk, fordi han krysser Store Kaukasus, dernest hans utvisking av grensen mellom drøm og virkelighet i fremstillingen av seg selv som bokens jeg-person, mm. På Hamsuns tid var Sørkaukasus en del av Det russiske imperium og delt i guvernementer. Tbilisi var administrasjonssenter for hele Kaukasus og sete for tsarens stattholder. Guvernementsgrensene eksisterer ikke for Hamsun. Han trekker opp sine egne grenser mellom det han opplever som orientalsk og det han opplever som vestlig, både topografisk, religiøst og kulturelt. Han viser en åpenbar forkjærlighet for alt ikke-vestlig og ikke-kristent. Slik skaper han så å si sin egen «Orientalisme» i boken.It is common knowledge that Hamsun is concerned with border themes. He crosses, breaks, dissolves or draws new boundaries, both geographically, genre-wise and biographically. Hamsun’s In Wonderland. Experienced and dreamt in the Caucasus (1903) is characteristic in this respect. The work describes the journey through Russia and Caucasus, but at the same time we follow a journey into the narrator’s inner nature too. There is no real boundary between reality and fantasy in the book. Everything is mixed with Hamsunic aesthetic ingenuity. The border perspective manifests itself in the book on a number of levels. Geographically, since he crosses the Great Caucasus, then his blurring of the boundary between dream and reality in the portrayal of himself as the book’s first-person, etc. In Hamsun’s time the South Caucasus was part of the Russian Empire and divided into governorates. Tbilisi was the administrative centre of the entire Caucasus and the seat of the tsar’s governor. The governorate boundaries do not exist for Hamsun. He draws his own boundaries between what he experiences as Oriental and what he experiences as Western, both topographically, religiously and culturally. He shows an obvious love for everything non-Western and non-Christian. This is the way he creates so to speak his own “Orientalism" in the book