«En hel vitenskap på trass»

The article discusses Paa gjengrodde stier’s reception history with an emphasis on how Knut Hamsun’s alleged “permanently impaired mental faculties” have affected analyses of the work. I argue that upon publication, the claim is established that Paa gjengrodde stier “proves” that the conclusion regarding Hamsun as a person with permanently impaired mental faculties is incorrect. In the review of the book’s reception, I show how this notion apparently is so well incorporated that a number of readings keep it alive without questioning it, or without explaining how a literary work can contradict a forensic conclusion. This is shown for example through how the work is presented to us as readers today, which is discussed through Genette’s notion of the paratext. Finally, I argue that readings of Paa gjengrodde stier which transcend academic disciplines should be welcomed, but that such an approach requires a better methodological awareness than what has previously been the case.Artikkelen diskuterer På gjengrodde stiers resepsjonshistorie med vekt på hvordan Knut Hamsuns antatte «varig svekkede sjelsevner» har gjort seg gjeldende i lesninger av verket fra utgivelsen og frem til i dag. Jeg argumenterer for at det etableres en forestilling ved utgivelsestidspunktet om at verket På gjengrodde stier «beviser» at konklusjonen om at Hamsun var å anse som en person med varig svekkede sjelsevner ikke stemmer. I den resepsjonshistoriske gjennomgangen viser jeg hvordan denne forestillingen tilsynelatende er så innarbeidet at en rekke lesninger holder den i live uten å stille spørsmål ved eller forklare hvordan et litterært verk kan stå i et motsetningsforhold til en rettsmedisinsk konklusjon. Dette viser seg blant annet i hvordan den litterære teksten presenteres for oss som lesere i dag, noe som diskuteres ved hjelp av Genettes begrep om parateksten. Avslutningsvis argumenteres det for at lesninger av På gjengrodde stier som beveger seg på tvers av fagdisipliner er ønskelig, men at en slik tilnærming krever større metodologisk bevissthet enn det vi hittil har sett