Fysisk aktivitet på videregående skole. Hvordan kan skolens uteområder bidra til å fremme fysisk aktivitet og redusere stillesitting?

Bakgrunn og hensikt: Studier viser at barn og unges aktivitetsnivå synker med alderen og at få voksne imøtekommer anbefalingene om fysisk aktivitet. I tillegg til synkende aktivitetsnivå med økende alder, øker også barn og unges stillesitting. Skolen er en institusjon hvor barn og unge møtes hver dag, uavhengig av sosial bakgrunn. Likevel tyder tidligere forskning på at ungdom opplever uteområdene på skolen som kjedelige. Målet med denne studien var å finne ut hvilke muligheter elevene på videregående skole har til å være fysisk aktive på skolens uteområder, og hva de mener må til for at de skal være mer fysisk aktive. I tillegg var målet å belyse hvordan man kan tilpasse skolens uteområde etter ungdoms motoriske utvikling, behov og ønsker, slik at det stimulerer til fysisk aktivitet og redusert stillesitting i skolehverdagen. Metode: I studien ble det benyttet flere ulike metoder; kartlegging, observasjon og gruppeintervjuer. Det ble gjort en «case-study» av en videregående sentrumsskole. Kartleggingen bidro til en oversikt over de faktiske forhold på skolens uteområde, hvordan det var tilrettelagt og hvilke muligheter som fantes til å være i fysisk aktivitet. Observasjonene bidro til å belyse hvordan elevene bruker uteområdet på skolen. Elevene ble observert i skolens lunsjpause en uke på høsten, en uke på vinteren og en uke på våren. Intervjuene gav informasjon om hvordan elevene fra idrettsfag og studiespesialiserende linje opplever uteområdet sitt, hva de har behov for, og hva de ønsker seg på skolens uteområde. Resultater: Den videregående skolens uteområder er på totalt 3486 m2. Skolen innehar totalt 759 elever inneværende skoleår, og det betyr at det kun er 4,59 m2 per elev. Kartleggingen viste at uteområdene på skolen er flate og enten asfaltert eller steinlagt. På uteområdet finnes det få fasiliteter, kun seks krakker med bord. Bruken av uteområdet er deretter, og observasjonen viste at få elever bruker uteområdet, men ved fint vær fylles krakkene opp av elever raskt. Observasjonene viser at det er ingen elever som er fysisk aktive på skolens uteområde. Av intervjuene går det frem at elevene savner flere sitteplasser til sosialisering og et mer estetisk uteområde, som gir dem en grunn til å gå ut. Elevene ønsker å være i aktivitet, men sliter med å se mulighetene slik uteområdet er utformet. De har heller ikke tilgjengelig utstyr. Elevene har flere forslag som de mener vil gjøre dem mer fysisk aktive og forteller at de ønsker seg lavterskeltilbud og aktiviteter som i stor grad fremmer sosialisering. Elevene ønsker også mer variert undervisning på skolens uteområde som kan bidra til redusert stillesitting i skolehverdagen. Konklusjon: Skolens uteområde er svært mangelfullt og brukes i liten grad av elevene. Av resultatene går det frem at uteområdet oppleves som lite attraktivt og dårlig vedlikeholdt. Elevene har likevel et uttalt ønske om å være fysisk aktive. Derfor bør det bør legges til rette for lavintensitetsaktiviteter med variasjonsmuligheter og rask tilgang til utstyr. Soner der det skal drives høyintensitetsaktiviteter, bør skjermes fra resten av uteområdet for å redusere elevenes synlighet. Elevene bør få hjelp til en mer fysisk aktiv hverdag gjennom organiserte aktivitetstilbud i regi av skolen og mer variert undervisning på uteområdet. Uteområdet bør også tilrettelegges for flere og mer attraktive sosialiseringsmuligheter omkring aktivitetsområdene. Det vil kunne bidra til å gjøre uteområdet til en attraktiv destinasjon i skolens pauser og dermed bidra til redusert stillesitting i skolehverdagen