Kjønnsdelte arrangementer i friluftslivet. En kvalitativ studie av deltakende kvinners meninger, holdninger og refleksjoner

Kjønnsdelte arrangementer har de siste årene blitt et populært fenomen innenfor friluftslivet. I denne oppgaven undersøkes hvorfor kvinner velger et kjønnsdelt arrangement, hvordan de opplever det, samt hvilke holdninger, tanker og refleksjoner de har til fenomenet. Det er forsket relativt lite på kvinner i friluftslivet, og særlig på hvordan kvinner utøver og opplever å være en del av det. Ved å forstå kjønn som dynamisk og sosialt konstruert, og ved å benytte Pierre Bourdieus teoretiske rammeverk utforsker oppgaven problemstillingen; Hvilke meninger og holdninger til kjønnsdelte friluftslivstibud uttrykker deltagende kvinner og jenter? For å undersøke dette har jeg benyttet meg av kvalitativ metode. Prosjektet ble gjennomført med intervjuer av åtte deltakere på et kjønnsdelt skred/toppturkurs vinteren 2020. Vitenskapsteoretisk baserer prosjektet seg på et fenomenologisk perspektiv med hermeneutisk analyse. Dette har bidratt til å undersøke fenomenet dypere, samt gitt god innsikt i informantenes tanker og opplevelser. Empirien er delt inn i fem deler: 1) Hvorfor randonee? – viser til deltakernes oppvekst, utdanning og posisjon i det sosiale rommet. Studien viser at deltakerne i stor grad har vokst opp med friluftsliv, at de har høyere utdanning og er yrkesaktive. 2) Hvordan havnet vi her? – viser at kjønnsdelingen i seg selv ikke var en viktig faktor da informantene meldte seg på. Faktorer som tid, sted, pris og arrangementets innhold var av større betydning. 3) Et sosialt kvinnefellesskap – viser at informantene er positive til å være i et kvinnefellesskap. Studien viser også at informantene føler en form for trygghet ved å være i et kjønnsdelt miljø. Det kommer videre frem at kvinnelige guider oppleves flinke til å se deltakerne, samt at de fungerer som forbilder. 4) Uro knyttet til kjønn – Her trekkes fysiske forskjeller mellom kjønn frem. Tøffe risikosøkende menn og sjekking er faktorer de er glade for å utelukke når de er på tur i et kvinnefellesskap. 5) Vil, men vil ikke – viser at informantene har et ambivalent forhold til egen deltakelse på et kjønnsdelt arrangement, og til kjønnsdeling i samfunnet generelt. Informantene i denne undersøkelsen anerkjenner friluftslivets maskuline dominans. Ved at de gjør det, utfordrer de den doxa som befinner seg der. Oppgaven viser at kjønnsdelte arrangementer kan være en respons på den maskuline dominans, men at den ikke utfordres i stor grad